How can the social worker through inter-cultural competence understand and communicate better with practicing first-generation Muslim refugees

Abstract

Praktiserende muslimer møter hindringer og ulike former for diskriminering og ekskludering fra det norske samfunnet. Denne oppgaven utforsker hvordan sosialarbeideren reduserer følelsen av fremmedgjøring og legger til rette for bedre kommunikasjon og forståelse på arbeidsplassen sin gjennom bruk av interkulturell kompetanse. Å bruke denne tilnærmingen krever forståelse av noen nøkkelbegreper som etnosentrisme, kulturell relativisme, kommunikasjonsstiler, verdihierarki og menneskers ulike måter å tenke på. Disse begrepene vil bli diskutert i lys av den innsamlede litteraturen om emnet og vi vil også se på noe av kritikken kulturell kompetanse har møtt.

Practicing Muslims face obstacles and different forms of discrimination and exclusion from the main Norwegian society. This paper explores how the social worker reduce this sense of alienation and facilitate better communication and understanding in his or her workplace through the application of intercultural competence. Applying this approach requires the understanding of some key concepts such as ethnocentrism, cultural relativism, communication styles, hierarchy of values and people’s different ways of thinking. These concepts will be discussed in light of the gathered literature on the subject, and we will also look at some of the criticism cultural competence has faced.