Lærerrollen i psykologisk helsefremmende arbeid for ungdom: En refleksiv tematisk analyse av læreres opplevelser satt i kontekst

Abstract

Skolen er en sentral arena for å skape god psykisk helse hos ungdom. Ungdom med god psykisk helse opplever større livskvalitet og livsutfoldelse, og har større sjanse for å bli mestrende og bidragsytende voksne (Uthus, 2022a, s. 21; World Health Organization, 2020, s. v). Samtidig rapporterer ungdom i Norge økende psykiske vansker (Bakken, 2021). Lærerne står tett på elevene i hverdagen og er nøkkelpersoner i skolens psykologisk helsefremmende arbeid. Lærernes rolle i psykologisk helsefremming aktualiseres av det nylig innførte tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring. I Trøndelag ønsker dessuten MEST i skolehelsetjenesten samhandling med lærerne for å nå elevene med psykologisk helsefremmende tiltak. Denne studiens formål har derfor vært å oppnå kvalitativ innsikt i hvordan lærere opplever sin rolle i tverrfaglig psykologisk helsefremmende arbeid for ungdom i videregående skole. Herunder har vi også undersøkt deres opplevelser av MEST. Vi gjennomførte seks semistrukturerte intervju av lærere ved én videregående skole og brukte refleksiv tematisk analyse som kvalitativ analysemetode (Braun & Clarke, 2021). I analysen avdekket vi fem tema: (a) læreren er viktig i det psykologisk helsefremmende relasjonsarbeidet og skaper et trygt rom for elevene. (b) Fag og psykologisk helsefremmende arbeid kan være gjensidige inngangsporter, hvor innsats på det ene området kan fremme arbeid på det andre. (c) Håndtering av elevers psykiske strev vektlegges over bevisst helsefremmende arbeid. I tillegg fant vi at (d) en uavgrenset lærerrolle kan skape personavhengig involvering, og (e) skoleorganiseringen fungerer som en kompleks ramme for samarbeid med MEST i skolehelsetjenesten. Temaene viser lærernes syn på sin rolle i, og forutsetninger for, psykologisk helsefremmende arbeid. Resultatene indikerer at lærerne anser seg som nøkkelpersoner i psykologisk helsefremmende arbeid for elevene, både gjennom å være mellomledd til andre i skolen og i det kontinuerlige, relasjonelle og implisitte arbeidet i lærerhverdagen. Lærerrollen i psykisk helsearbeid fremstår likevel som uavgrenset og belastet av oppgaver lærerne ikke nødvendigvis har kompetanse, ressurser og kapasitet til å håndtere. Dessuten kan resultatene reflektere en kategorisk begrepsforståelse av «psykologisk helsefremming», hvor håndtering av psykisk uhelse vektlegges, og det er en viss avstand til skolehelsetjenesten. Dermed fremheves kontekstuelle mulighetsrom for lærerens psykologisk helsefremmende arbeid, blant annet innen prioritering av tilstrekkelig samarbeid, tid, ressurser og rolleavklaring.

Nøkkelord: lærerrolle, psykologisk helsefremmende arbeid, ungdom, refleksiv tematisk analyse, sosio-økologisk perspektiv, tverrfaglig samarbeid, psykisk helse, MEST

The school plays an essential role as an arena in enhancing the mental health of youth. Young people with good mental health have a greater chance of becoming competent and contributing adults (Uthus, 2022a, s. 21; World Health Organization, 2020, s. v). Youth in Norway are at the same time reporting increasing mental health problems (Bakken, 2021). Teachers are closely involved with the pupils on a daily basis and are key figures in the school’s mental health promotion work. The role of teachers in mental health promotion is highlighted by the recently introduced interdisciplinary subject «Public health and life management». In Trøndelag, Norway, the school health service («MEST») wishes to collaborate with teachers to reach the pupils with mental health promotion measures. The purpose of this study has therefore been to provide a qualitative insight into how teachers experience their role in interdisciplinary mental health promotion for youth in high school. We conducted six semi-structured interviews with teachers at one high school and analysed the data using reflexive thematic analysis (Braun & Clarke, 2021). In the analysis, we identified five themes: (a) the teacher is important in the mental health promoting relational work and in creating a safe space for the pupils. (b) School subjects and mental health promotion can be mutual entry points, where efforts in one area can promote work in the other. (c) Handling pupils’ psychological distress is emphasized over conscious mental health promotion work. In addition, we found that (d) an unlimited teacher role can lead to involvement dependant on personal characteristics, and (e) the school organisation is a complex framework for cooperation with the school health service. The themes show the teachers’ views of their role in, and preconditions for, mental health promotion. The results indicate that the teacher’s role within mental health promotion is important, both through being a link to others in the school context, and in the continuous, relational, and implicit work in the teacher’s daily life. The teacher role in mental health work appears however to be unlimited and burdened by tasks that teachers may not necessarily have the competence, resources, and capacity to handle. In addition, the results may reflect a categorical conceptualisation of «mental health promotion», where the work with mental struggles is emphasized, and there is a certain distance to the school health service. This highlights contextual opportunities for the teacher’s mental health promotion work, including prioritizing sufficient cooperation, time, resources and role clarification.

Keywords: teacher role, mental health promotion, youth, reflexive thematic analysis, socio-ecological perspective, interdisciplinary collaboration, mental health, MEST