The Suspension of Military Cooperation Between France and NATO in 1966

Abstract

Frankrike var en viktig og autonom politisk aktør innenfor forsvarsalliansen North Atlantic Treaty Organization under perioden kjent som den kalde krigen. Dette var særlig merkbart under presidentskapet til Charles de Gaulle. Målet med denne undersøkelsen har vært å forstå hvorfor Frankrike, ledet av Charles de Gaulle, bestemte seg for å suspendere sitt bidrag til den integrerte militærstrukturen til NATO i 1966.

Fransk etterkrigshistorie, særlig den som omhandler tapet av det franske koloniimperiet og relasjoner til NATO, USA og Europa har blitt studert. Seks viktige faktorer har blitt identifisert: (1) perioden rett etter Andre Verdenskrig for Frankrike, (2) tapet av det franske koloniimperiet i tre store kriser, (3) Charles de Gaulle og hans politiske innflytelse, (4) Franske relasjoner til den kalde krigens politiske aktører organisert rundt USA og Sovjetunionens respektive militærallianser, (5) franske relasjoner til resten av Europa, og (6) en nedgang i fransk presisje kombinert med utviklingen av franske atomvåpen.

Frankrike erfarte en merkbar nedgang i politisk makt og kontroll etter de to verdenskrigene var over. For å reversere dette ble en politisk kampanje drevet frem av de Gaulle for å gjenopprette fransk prestisje i møte med opplevde amerikanske overtramp mot fransk suverenitet. En gjennoppretting av fransk makt og uavhengighet ble forsøkt oppnådd gjennom å trekke Frankrike ut av forpliktelser til NATO, utvikle et uavhengig atomvåpenarsenal, og forsøk på diplomatiske forbindelser til andre land som Vest-Tyskland og Sovjetunionen. Frankrike følte at fransk suverenitet ble innskrenket av adskilte amerikanske interesser i tillegg til manglende fransk militærmakt. Som en følge av dette handlet Frankrike mot sine alliertes interesser for å vinne tilbake det som ble ansett som en naturlig rett til fransk suverenitet.

France was an important and autonomous political actor within the North Atlantic Treaty Organization during the Cold War period. This was especially notable during the presidency of Charles de Gaulle. The goal of this study has been to understand why France under the leadership of de Gaulle decided to suspend its contribution to the integrated military structure of NATO in 1966.

French post-war history, especially pertaining to the loss of its colonial empire and relations to NATO, the US, and Europe has been studied. Six key influential factors were identified: (1) the aftermath of World War Two for France, (2) the loss of France’s colonial empire in three major crises, (3) Charles de Gaulle and his political influence, (4) French relations to the Cold War political actors organized around the United States and the USSR’s respective military alliances, (5) French relations to the rest of Europe, and (6) a decline in French prestige combined with the development of French nuclear arms.

France experienced a marked decline in political power and dominance after the two World Wars had ended, and a political effort spearheaded by de Gaulle was set in motion to regain French sovereignty from a perceived overreach of US influence on France. Regaining French power and independence was to be accomplished by means of disentangling France from NATO obligations, developing an independent nuclear arsenal, and attempting independent French diplomatic relations with nations like West Germany and the USSR. France felt that its sovereignty was constrained by diverging US interests as well as by a lack of French military power. Consequently, France acted against the interests of its allies to regain what it saw as a natural right to French sovereignty