Bosman-dommen: en "illevarslende EU-avgjørelse?"

Abstract

Den 15. desember 1995 vedtok EU-domstolen at profesjonell fotball skulle være en del av EU sitt indre marked. Dommen kom som følge av at fotballspilleren Jean-Marc Bosman fikk medhold av domstolen om at det daværende overgangssystemet var i strid med reglene for bevegelse av arbeidskraft i EU og EØS sine områder. De mest sentrale områdene som ble endret på ved dommen var ordningen for spilleroverganger mellom klubber og kvoter for utenlandske spillere. Denne oppgaven tar utgangspunkt i pressedekningen av noen av landets største aviser på riks - og by basis, og skal fokusere på det første halvåret etter dommen. Dette gjøres gjennom en diskursanalyse. Oppgaven går igjennom de største sakene, der jeg redegjør for og analyserer argumentasjonen og fremstillingen i sakene rundt Bosman-dommen i avisene. Jeg konkluderer med at den norske mediedekningen rundt Bosman-dommen i all hovedsak hadde et negativt fokus på dommen, med en noe mer nyansert dekning mot slutten av denne perioden, samt at det er stort fokus på konsekvensene dommen hadde ovenfor fotballen fremfor et fokus på den nye friheten fotballspillere fikk som arbeidstakere.

15th of December 1995, the European Court of Justice decided that professional football should be part of EU's internal market. The ruling came as a result of footballer Jean-Marc Bosman being upheld by the court that the current transfer market was in breach of the rules for the movement of labor in the EU and EEA areas. The most central areas that were changed by the ruling were the system for player transfers between clubs and quotas for foreign players. This thesis is based on the press coverage of some of the Norway's largest newspapers on a national and city basis and will focus on the first six months after the verdict This is done through a discourse analysis. The thesis goes through the main news stories around the ruling, where I explain and analyze the argumentation and presentation of the cases surrounding the Bosman ruling in the newspapers. I conclude that the Norwegian media coverage of the Bosman ruling mainly had a negative focus, with a somewhat more nuanced coverage towards the end of this period, and that there is a large focus on the consequences the ruling had on football rather than a focus on the freedom footballers got as employees.