| dc.description.abstract | Eg er født og oppvekst lengst inne i Ryfylke-fjorden i ein liten by med namn Sauda. Det er ein by prega av mykje industri, og er isolert i eit dalsøkk omringa av djupe fjell. Naturen er heilage for Sauda-buarane, slik det er for dei fleste her i Skandinavia.
Det er også ein plass med mykje alkohol og rus-problema. Eg er oppvekst midt i dette miljøet. Det er dette som er tematikken i min kunst.
Barndomen min vart som ein berg-og-dalbane. Eg har vakre minner med barne latter og augeblikk som enda gjer meg ein varm kjensel i hjarta. Og eg har minner eg ønskjer kunn er eit mareritt, minner eg har levd over og over igjen. Omringa av ufatteleg vakker natur som ein kan draum seg langt vekk i, store skogar slik ein ser i eventyr og fantasifilmar. Naturen representera tryggleik for meg, det er ein trygg plass der ein har rom til å væra ein sjølv og draum seg vekk.
For meg er og har kunst alltid vore ein måte å uttrykka mine kjensla. Som liten kunne eg ikkje uttrykka meg med ord så teikning var eit utløp. Det er noko av det vakre med kunst, det er visuelle kjensler.
I min kunstnariske praksis arbeidar eg med maleri. Når eg starta på Kunstakademiet i Trondheim(KIT) arbeida eg med Akryl maling som hovud media. Når eg mal brukar eg som regel berre primærfargane, det er noko magisk med å blanda fram fargane sjølv og i tillegg etter eg starta på KIT har eg fått ein stor kjærleik for å blande min eiga oljemaling.
I denne teksten skal eg reflektera rundt min eigen praksis og korleis kjensler og barndom pregar min kunstpraksis. Samt har eg lagt til eit dikt som eg har lagd til nokon maleria mine. | |
| dc.description.abstract | I was born and raised deep inside the Ryfylke fjord in a small town called Sauda. It is a city characterized by a lot of industry, and is isolated in a valley surrounded by deep mountains. Nature is sacred to the Sauda residents, as it is to most people here in Scandinavia.
It is also a place with a lot of alcohol and drug problems. I grew up in the middle of this environment. This is the theme of my art.
My childhood was like a rollercoaster. I have beautiful memories of children's laughter and moments that still give me a warm feeling in my heart. And I have memories I wish were a nightmare, memories I have lived over and over again. Surrounded by unimaginably beautiful nature in which one can dream far away, large forests as seen in fairy tales and fantasy films. Nature represents security for me, it is a safe place where you have room to be yourself and dream away.
For me, art is and has always been a way to express my feelings. As a child, I could not express myself in words, so drawing was an outlet. That's one of the beautiful things about art, it's visual sensations.
In my artistic practice I work with painting. When I started at the Art Academy in Trondheim (KIT) I worked with acrylic paint as the main medium. When I paint, I usually only use the primary colours, there is something magical about mixing the colors myself and in addition, after I started at KIT, I have developed a great love for mixing my own oil paints.
In this text, I will reflect on my own practice and how feelings and childhood shape my art practice. However, I have added a poem that I have added to some of my paintings. | |