| dc.description.abstract | Fram mot 2029 er det forventet et overskudd på 13 millioner m3 tonn masser fra de planlagte samferdselsprosjektene i Viken og Oslo. De planlagte utbyggingsprosjektene er Ringeriksbanen med tilhørende E16, ny vannforsyning for Oslo, Aker og Bærum vannverk, E18 Lysaker – Asker og Fornebubanen. For å imøtekomme overskuddet jobber Bærum ressursbank med å få omplassert og gjenbrukt massene. I samarbeid med Bærum kommune er det lagt fram en plan om å bruke masseoverskuddet fra Fornebubanen til å bygge et nytt friluftsareal i sjøen ved Fornebu. Kommunen har erfaring fra Kadettangen, et lignende prosjekt, som fortsatt diskuteres om er en suksess.
Friluftsarealet skal avlaste eksisterende grøntarealer på Fornebu som er forventet ytterligere slitasje med den økende boligutbyggingen. Prosjektet vil være en vinn-vinn-situasjon for Fornebubanen som blir kvitt overskuddsmassene billig og Bærum kommune, som får et nytt friluftsareal. Det er ikke «bare å deponere masser i havet» uten at det er fare for forurensning og ødeleggelser. Denne oppgaven vil belyse ulike synspunkt fra forkjempere og motstandere, samt vise hvilke konsekvenser som øybyggingen kan føre med seg.
Oppgaven vil sammenfatte resultater fra teori og empiri og har kvalitative analyser av intervjuer og befaring som utgangspunkt for datainnsamlingen. Det er blitt gjort en dokumentstudie innen ulike veiledere og lovverk fra offentlige institusjoner. Veilederne omfatter planer, masseforvaltning, friluftsliv og sjøvern. Funnene fra oppgaven belyser hvor vanskelig det er å veie «urørt» natur opp mot tilrettelagt og menneskeskapt natur. Ut fra analyse og funn er det laget et alternativ som kan tilfredsstille de ulike partene i debatten og som helhetlig kan skape et bedre område enn hva som er tenkt i dag.
Masseforvaltning og friluftsliv er to fagretninger som ikke alltid går hånd i hånd, men i denne oppgaven er de tett koblet til hverandre. Ved å skape nytt friluftsareal blir man kvitt massene og man sparer miljøet med kortreiste masser. Deponering er òg truende for dyr- og fiskeliv, geologi, botanikk og vannkvalitet. Fornebu har behov for mer friuftsarealer med boligbyggingen og det er viktig at man finner de riktige tiltakene for å møte framtidens utfordringer. Ved oppgavens innleveringsfrist fremmet Fylkesmannen innsigelse til prosjektet. Grunnlaget for innsigelsen er oppgitt i innledningen til kapittel 7, men er ikke drøftet nærmere grunnet tidspress. | |
| dc.description.abstract | By 2029 there is an expected surplus of 13 million m3 tons from the transportation projects in Viken and Oslo. The projects are Ringeriksbanen with a new E16, new water supply for Oslo, Asker and Bærum water works, E18 Lysaker - Asker, and Fornebubanen. Bærum resource bank are working on relocating and reuse the surplus to the best of their abilities. In cooperation with Bærum kommune it is made plan to use the surplus from Fornebubanen to make a new recreational area, by Fornebu in the Oslo fjord. The municipality of Bærum has experience with such projects, whereas their latest project was Kadettangen, a similar project which its success is still debated.
The recreational area is meant to relieve existing green areas at Fornebu, where further wear and tear is expected with the continuing residential property development. The project is a win-win situation for Fornebubanen and Bærum kommune, as Fornebubanen get cheaply rid of their masses and Bærum kommune gets a new recreational area. One cannot "just deposit masses in the ocean" without any hazards or fear of pollution and destruction. This thesis will shed light on different points of view from both sides of the matter. It will also make clear and discuss different consequences that this deposition will bring with it.
The thesis will conclude results from theory and empirical findings and analyzes interviews and inspections of the site. This is the base of the data that has been gathered. A document study has been conducted within various supervisional and legislative documents from public institutions. They include overall plans, mass management, outdoor recreation and marine life. The findings in his thesis shows how difficult it is to weigh “untouched” nature against adapted and man-made nature. From the analysis and findings there is made an alternative that can satisfice the different sides of the debate, and that can create a better area than what is intended today.
Mass management and natural recreation are two disciplines that do not always go hand in hand, but in this thesis they are closely linked. By creating new recreational areas, it is possible to get rid of the mass surplus and save the environment by not transporting them far, but deposit them locally. Mass deposition is also a threat to wildlife, aquatic life, geology, botany, and water quality. Fornebu is in need of more recreational areas and with the housing development it is important to find the right measures to meet the challenges of the future. At the submission deadline, the Fylkesmann (County Governor) filed objections to the project. The basis for the objection is stated in the introduction to Chapter 7, but has not been discussed further due to time constraints. | |