Forståelse som grunnlag for terapi En kasusstudie

Abstract

Ida blir henvist til NTNU psykologiske poliklinikker av helsesykepleier ved skolen i samråd med foreldrene med en lang liste av symptomatiske plager. Særlig fremtredende var de beskrevne spisevanskene der Ida kunne synes å være svært selektiv. I møtet med Ida og hennes foreldre gjorde flere hypoteser knyttet til hennes symptombilde seg gjeldende og det ble gjennomført en grundig kartlegging og utredning for å få et nyansert bilde. Gjennom forløpet fremkom det opplysninger om at Ida hadde hatt vedvarende vansker i sosiale sammenhenger fra svært tidlig alder og at hun nå ved 8-årsalderen begynte å utvikle avvikende sosial fungering sammenliknet med sine jevnaldrende. Det blir beskrevet at hun har et stort kontrollbehov i leken med andre barn og at hun gjerne blir sittende på utsiden og observere eller kritisere andres lek. Ida har selv uttrykt at hun ikke har noen å være med i klassen og dette har skolen adressert ved å jobbe med klassemiljøet og ved å gi Ida timer til helsesykepleier ved skolen. Samtidig som Ida beskrives som vanskelig å forstå og med en del avvikende atferd fremkommer det gjennom utredningen noen uhensiktsmessige samspillsmønstre mellom foreldrene og Ida som kan tenkes å opprettholde noe av den problematiske atferden. Gjennom oppfølgingen av Ida ble jeg opptatt av hvordan tilknytning til omsorgsgiver og en transaksjonell forståelsesramme kunne bidra til å forklare noe av skjevutviklingen som oppstod, hvor både Ida og foreldrene hadde bidrag som opprettholdt vanskene og over tid var med på å utvikle den symptomatologien som ble beskrevet ved henvisningstidspunktet. I denne oppgaven tar jeg utgangspunkt i kasusbeskrivelsen fra utredningen av Ida for å gjøre rede for viktigheten av forståelse i terapi med barn og unge.

Ida gets referred to «NTNU psykologiske poliklinikker» by her school nurse in cooperation with her parents. The referral describes a variety of symptomatic complaints. The description of her eating difficulties was especially prominent and she was described as particularly selective in her eating. During the examination, several hypothesis surrounding Idas symptoms arose. The examination was thorough in order to get a nuanced understanding of the situation. Through the examination period, information about Idas social difficulties arose and they were described as being persistent over time, and that she now at eight years of age has started developing deviant social functioning I comparison with her peers. There were several descriptions of a great need for control in activities with other children. She often could end up sitting on the outside observing or criticizing other children’s play. Ida herself has expressed that she doesn’t have anyone to be with in the peer group at school. The school has addressed this by working with the class environment and by giving Ida follow-up sessions with the school nurse. In addition to descriptions of several deviant behaviors, there are also descriptions of unfortunate patterns of interaction between Ida and her parents which can be thought to maintain some of the problematic behavior. Through the follow-up of Ida and her parents I became curious as to how attachment to caregiver and a transactional model of understanding could contribute to explain some of the abnormal development that occurred where both Ida and her parents made contributions that maintained some of the difficulties that over time developed into the symptomatic difficulties at the time of referral. In this paper, based on the descriptions of Ida during the examination I will discuss the importance of understanding in therapy.