Den (de)moraliserende velferdsstaten og tillit

Abstract

Denne oppgaven er en kvantitativ studie som ser på hvordan holdninger til velferdsstatens negative moralske konsekvenser fordeler seg blant den europeiske befolkningen, på tvers av sosiale klasseskiller, landegrenser og velferdsregimer. Den tar også en nærmere titt på effekten av generalisert tillit på disse holdningene. De moralske konsekvensene som er objekt for analysen, er om sosiale ytelser gjør folk late og om sosiale ytelser gjør folk mindre omsorgsfulle. Analysemetoden som blir brukt er lineær flernivåanalyse, hvor variabler er inkludert på individnivå og landsnivå. Datagrunnlaget for oppgaven stammer fra runde 4 og 8 av European Social Survey utført i 2008 og 2016. Fra dette settet bruker jeg data fra 18 land i Europa; Belgia, Sveits, Tsjekkia, Tyskland, Estland, Spania, Finland, Frankrike, Storbritannia, Ungarn, Irland, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Russland, Sverige og Slovenia. Totalt antall observasjoner er 69 481. Resultatene viser at de negative forestillingene ikke fordeler seg like ryddig inn i sosiale klasser som mange andre velferdsholdninger. Egeninteresse viste en blandet effekt. En høyere inntekt viste til mer negative holdninger, og det samme med lønnsmottakere kontra mottakere av sosial støtte. Utdanning hadde en motsatt effekt, ved at høyere utdanning førte til mindre negative forestillinger. Forskjeller mellom Ferreras (1996) velferdsregimer ble også observert. De skandinaviske og østeuropeiske regimene hadde minst negative forestillinger om sosiale ytelsers moralske konsekvenser, etterfølgt av Bismarckregimet, det sørlige regimet, og til slutt det anglosaksiske regimet. Generell tillit hadde en negativ korrelasjon med de negative holdningene. Effekten varierer dog på bakgrunn av et individs inntekt, politiske affiliasjon, og velferdsregime. Tillit har større effekt for rike individer, høyrevridde individer og for individer i et skandinavisk velferdsregime.

This paper is a quantitative study looking at the attitudes towards the negative moral consequences and how they vary in the European population, across social divides, country borders and welfare regimes. The effect of generalized trust on these negative attitudes is of special interest. The moral consequences in question are whether social benefits make you lazy and make people less willing to care for one another. This is studied using linear multilevel modelling, and both variables on the individual level and on the national level are used. The data used for this paper are from wave 4 and 8 of the European Social Survey, which was carried out in 2008 and 2016. This includes data from 18 countries in Europe: Belgium, Switzerland, Czech Republic, Germany, Estonia, Spain, Finland, France, Great Britain, Hungary, Ireland, Netherlands, Norway, Poland, Portugal, Russia, Sweden, and Slovenia. The total amount of observations is 69 481. The results show that the negative view about the moral consequences don’t necessarily follow the same patterns as most other welfare attitudes. Self-interest had a mixed effect on the negative attitudes. High income was positively correlated with the perceived moral consequences of social benefits, as was individuals whose main source of income came from salaries in contrast to individuals whose main source of income was from social benefits. Education on the other hand, reduces the perception of these moral consequences. Differences between the welfare regimes as presented by Ferrera (1996) were also identified. The Scandinavian and East-European regimes scored lowest on the negative attitudes, followed by the Bismarck regimes, southern regimes, and finally the Anglo-Saxon regimes. Generalized trust reduced the negative perception of social benefits. This effect is mediated by self-interest, ideology, and welfare regime. The effect of generalized trust is higher among individuals who are comfortable on present income, who are right-wing, and lives in a Scandinavian welfare regime.