Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSelnæs, Kirsten Margrete
dc.contributor.advisorKnudtsen, Ingerid Skjei
dc.contributor.advisorLangørgen, Sverre
dc.contributor.authorJensen, Audun Bakke
dc.date.accessioned2023-04-22T17:19:50Z
dc.date.available2023-04-22T17:19:50Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.ntnu:inspera:118879259:31533376
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3064338
dc.description.abstractBakgrunn: Det er ikke allment akseptert at det er trygt og ønskelig å avstå fra biopsi i tilfeller av negativ multiparametrisk MR (mpMR) av prostata hos biopsinaive menn. Denne studien er en retrospektiv oppfølgingsstudie av biopsinaive pasienter med negativ mpMR, der formålet er å undersøke den diagnostiske nøyaktigheten til mpMR samt om det finnes andre prediktorer for kreft. Metode: Sykehusjournalene (2015-2022) til 101 pasienter som hadde gjennomgått mpMR undersøkelse med PI-RADS score 1-2 fra 2015-2017 ble retrospektivt gjennomgått. Kliniske variabler fra den første mpMR undersøkelsen og biopsien var samlet i tidligere studier. I denne studien ble oppfølgingsdata for nye henvisninger til MR av prostata samt biopsier av prostata innsamlet. For å beskrive kohorten ble det brukt generell deskriptiv statistikk, og negativ prediktiv verdi (NPV) ble utregnet med påvist signifikant kreft i løpet av oppfølgingsperioden som referansetest. Cox regresjonsanalyse ble brukt for å identifisere prediktorer for signifikant prostatakreft. Resultater: 99 pasienter ble inkludert i dataanalysen. 69/99 pasienter gjennomgikk systematisk biopsi i relasjon (sammenheng med) til den første mpMR-undersøkelsen. Etter oppfølgingsperioden hadde 11/99 pasienter blitt diagnostisert med signifikant prostatakreft (sPCa). Av disse fikk fem diagnosen i forbindelse med biopsi tatt etter den første mpMR-undersøkelsen, to ble først diagnostisert med insignifikant prostatakreft som så progredierte til sPCa under oppfølgingsperioden og fire pasienter som ikke ble biopsert i forbindelse med den første MR-undersøkelsen fikk påvist sPCa i løpet av oppfølgingsperioden. NPV for mpMR for sPCa etter oppfølgingsperioden var 88,9%, og kombinert med PSA-densitet (PSAD) <0,15 var NPV 95,1%. PSAD var en uavhengig prediktor for sPCa med hasard ratio 1.14 (1.07-1.21). Konklusjon: Det er risiko for å gå glipp av tilfeller av signifikant kreft etter en negativ mpMR. PSAD er en signifikant prediktor for kreft og øker den diagnostiske nøyaktigheten til mpMR. Denne parameteren bør derfor bli vurdert sammen med mpMR i tilfeller hvor man vurderer nødvendighet av biopsi etter en negativ mpMR-undersøkelse.
dc.description.abstractBackground: It is not generally acknowledged that it is preferable and safe to avoid biopsy in cases of negative multiparametric MRI (mpMRI) of the prostate in biopsy-naïve men. This study is a retrospective follow-up study of biopsy naïve patients with negative mpMRI assessing the diagnostic accuracy of mpMRI and evaluating other cancer predictors. Methods: The hospital records (2015-2022) of 101 patients that had undergone mpMRI examination with a PI-RADS score of 1-2 from 2015-2017 were retrospectively reviewed. Clinical variables regarding the first mpMRI examination and biopsy were collected in earlier studies. In this study, follow-up data concerning new referrals to mpMRI, and biopsy of the prostate were collected. To describe the cohort general descriptive statistics were used, and the negative predictive value (NPV) was calculated with sPCa diagnosis during the follow-up period as the reference test. Cox regression analysis was used to identify predictors of significant prostate cancer. Results: 99 patients were included in the final analysis. 69/99 patients underwent systematic biopsy in relation to the first mpMRI examination. After follow-up 11/99 patients had been diagnosed with significant prostate cancer (sPCa), of which five were diagnosed with sPCa in relation to the first mpMRI and biopsy, two were diagnosed with sPCa during follow-up after first being diagnosed with insignificant prostate cancer in relation to the first mpMRI, and four patients that were not biopsied in relation the first mpMRI were diagnosed with sPCa later in the follow-up period. PSA density (PSAD) was an independent predictor of sPCa with a hazard ratio of 1.14 (1.07-1.21). The NPV of sPCa after follow-up was 88,9%, and when combined with a PSA density <0.15 the NPV was 95.1%. Conclusion: There is a risk of missing significant cancers if biopsy is not performed after a negative mpMRI examination. PSAD is a significant predictor of cancer and improves the diagnostic accuracy of mpMRI. It should therefore be assessed together with mpMRI-results when considering the necessity of biopsy in mpMRI negative men.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleA Retrospective Follow-up Study of Patients with Negative Multiparametric Prostate MRI
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel