Referanseområder for aldosteron, renin og aldosteron/renin-ratio (ARR) hos normotensive

Abstract

Bakgrunn: Primær hyperaldosteronisme (PHA) er en viktig og relativt vanlig årsak til høyt blodtrykk. Som screening ved mistanke om PHA måles aldosteron, renin og aldosteron/renin-ratio (ARR) i blodprøver. Referanseområdene for disse markørene er usikre, og hensikten med denne studien er å estimere relevante referansegrenser for St. Olavs hospital i Trondheim, Norge. Laboratoriene som utfører ARR-analysen i Norge, benytter i dag 35 pmol/mIU som beslutningsgrense for diagnosen PHA.

Metoder: 33 friske, normotensive deltakere fikk målt blodtrykk før sittende blodprøvetaking, etter minst 10 minutter hvile. Aldosteron ble målt med en væskekromatografi/massespektrometri-metode (LC-MS/MS), mens renin ble analysert med en kjemiluminescensimmunoassay (CLIA, Liaison Direct Renin fra DiaSorin).

Resultater: Median alder for kvinner (n = 17) og menn (n = 16) var henholdsvis 52.0 og 26.0 år. Gjennomsnittlig blodtrykk var 119 mmHg systolisk og 77 mmHg diastolisk. 95 % referanseområder var 41-544 pmol/L for aldosteron, 5.2-61.7 mIU/L for renin og 2-37 pmol/mIU for ARR. Median renin var lavere og ARR var høyere hos kvinner enn hos menn, og renin sank mens ARR økte med alder. Antall deltakere var imidlertid for lavt til å estimere kjønns- og aldersspesifikke referanseområder.

Konklusjon: Våre resultater kan tyde på at man ved St. Olavs hospital bør benytte en noe lavere nedre referansegrense for aldosteron enn det som brukes i dag, mens det ikke er grunnlag for å foreslå nye grenser for renin. Dagens beslutningsgrense for ARR ligger nær den øvre referansegrensen estimert i vår studie, og støtter at beslutningsgrensen har en høy diagnostisk spesifisitet rundt 97.5 % i en normotensiv populasjon. Relativt få inkluderte deltakere og brede konfidensintervaller for estimatene gjør at videre forskning er ønskelig for å bekrefte validiteten av våre funn.

Background: Primary hyperaldosteronism (PHA) is an important and fairly common cause of high blood pressure. When PHA is suspected, aldosterone, renin and the aldosterone/renin ratio (ARR) are measured in blood samples. The reference intervals for these biomarkers are uncertain, and the aim of this study is to estimate relevant reference limits for St. Olavs Hospital in Trondheim, Norway. The laboratories performing the ARR test in Norway currently use 35 pmol/mIU as decision limit for the diagnosis of PHA.

Methods: 33 healthy, normotensive participants had their blood pressure measured before seated blood sampling, after a resting period of at least 10 minutes. Aldosterone was measured using liquid chromatography-mass spectrometry (LC-MS/MS), while renin was analysed with a chemiluminescent immunoassay (CLIA, Liaison Direct Renin from DiaSorin).

Results: The median age of females (n = 17) and males (n = 16) was 52.0 and 26.0 years, respectively. The mean blood pressure was 119 mmHg systolic and 77 mmHg diastolic. 95 % reference intervals were 41-544 pmol/L for aldosterone, 5.2-61.7 mIU/L for renin and 2-37 pmol/mIU for ARR. Median renin was lower and ARR was higher in women than in men, and renin decreased while ARR increased with age. The number of participants was too low to estimate sex- and age-specific reference intervals.

Conclusion: Our results may suggest that the lower reference limit for aldosterone at St. Olav’s Hospital should be lower than the current limit, while we do not have evidence for recommending new limits for renin. The present decision limit for ARR is close to the upper reference limit estimated in our study, indicating a high diagnostic specificity of the decision limit at 97.5 % in a normotensive population. Due to the low number of included participants and broad confidence intervals for the estimates, further research is desirable to validate our findings.