dc.description.abstract | Det er i dag en økende etterspørsel etter mat på jordkloden, og en viktig sektor i denne
sammenhengen er akvakultur og oppdrett av sjømat. Akvakultur er, og vil være, en essensiell
næring for å forsyne verdens befolking med sunn sjømat av høy kvalitet. I 2050 vil verden
trenge dobbelt så mye mat som i dag, og laks er hevdet å være langt mer effektiv enn f.eks.
gris og fjærfe med hensyn på å omdanne fôr til kjøtt. Norske fjorder er i utgangspunktet
velegnet for å drive med fiskeoppdrett, da de generelt har god utskifting av vannmassene
gjennom kontakt med kyststrømmen utenfor. Geologi og biologi har store påvirkninger på
vannkvaliteten. I tillegg vil kjemiske- og fysiske faktorer også påvirke sammensetningen.
Disse faktorene bestemmer da vannkvaliteten og er av stor betydning for fiskehelsen, hvilken
tilstand fisken er i under produksjon, og hvor bra sluttproduktet blir. I oppdrettsnæringen bør
vannkvaliteten måles og holdes under oppsyn, der noen parametere er mer kritiske og bør
derfor følges bedre opp enn andre. Blant annet mengde oppløst oksygen, vanntemperatur,
saltinnhold og næringsinnhold. Nyere forskning viser også at andre parametere kan ha stor
betydning for fiskens trivsel og helse. Herunder kan f.eks. turbiditet og konsentrasjoner av
sporelementer nevnes. Denne oppgaven tok utgangspunkt i overstående og studerte
vannkvaliteten ved to ulike geografiske lokaliteter der det drives akvakultur i sjø.
Hovedhensikten var å studere vannkjemi og skaffe tilveie datagrunnlag for å kunne forstå
faktorer som kan påvirke skinnhelsen til laks. Masteroppgaven ble gjennomført i nært
samarbeid med Nova Sea, en av de største nordnorske produsentene av oppdrettslaks. De to
oppdrettsanleggene som ble undersøkt er Djupvik og Rensøya, der det har vært kjent forskjell
på skinnhelsen til oppdrettslaks. Vannkvalitet ble studert ved hjelp av flere sensorer som
logger vannkvalitetsdata over en lengre periode, i tillegg til at det ble tatt vannprøver for
elementanalyse av over 40 hoved- og sporelementer. De vannkjemiske studiene vil danne et
grunnlag for bedre å kunne tolke og forstå utfordringer knyttet til vintersår på laks.
Vannkvaliteten ble vurdert som god i begge oppdrettsanleggene, og det ble ikke gjort funn av
konsentrasjoner av elementer som har vist seg å ha en skadelig effekt på fiskehelsen.
Vannkvaliteten ellers ble også vurdert som god, med unntak av litt høye turbiditetsmålinger
på Rensøya, som på sikt kan kunne påvirke fiskehelsen negativt. For elementene hadde
Djupvik signifikant høyere verdier av lantan, cerium, jern, aluminium og mangan. Rensøya
hadde signifikant høyere verdier av litium, strontium, kalsium, vanadium, barium, arsen,
fosfor, brom og sink. | |
dc.description.abstract | There is an increasing demand for food on the globe, and an important sector in this context is
aquaculture and seafood farming. Aquaculture is, and will be, an essential industry for
supplying the world's population with healthy, high-quality seafood. In 2050, the world will
need twice as much food as today, and salmon is claimed to be far more efficient than e.g.
pork and poultry, regarding converting the feed into meat. Norwegian fjords are well suited
for farming fish, since the exchange of water masses is good due to contact with the coastal
current outside. Geology and biology have major influences on water quality. In addition,
chemical and physical factors will also affect the composition. These factors determine the
water quality and are of great importance for fish health, what condition the fish is in during
production, and how high quality the final product will have. In the aquaculture industry,
water quality should be measured and kept under supervision, where some parameters are
more critical and should therefore be supervised more often than others. Among other things,
the amount of dissolved oxygen, water temperature, salinity and nutrient content is of interest.
Recent research also shows that other parameters can be of great importance for the wellbeing and health of the fish. Here, turbidity and concentrations of trace elements can be
mentioned. This thesis took the above as a starting point to study the water quality at two
different geographical facilities. The main purpose was to study water chemistry and provide
a data base to be able to understand factors that can affect the skin health of salmon. This
master's thesis was carried out in close collaboration with Nova Sea, one of the largest
producers of farmed salmon in northern Norway. Two geographical areas with known
difference in the skin health of farmed salmon was selected. Water quality will be studied
using several sensors that log water quality data over a longer period, in addition to water
samples being taken for elemental analysis of over 40 main and trace elements. The water
chemistry studies will form a basis for being able to better interpret and understand challenges
related to winter sores on salmon.
The water quality was assessed as good in both facilities, and no element concentrations that
have been shown to have a harmful effect on fish health were found. The water quality of the
other parameters was also assessed as good, with the exception of slightly high turbidity
measurements in Rensøya, which in the long term may affect fish health in a negative way.
For the elements, Djupvik had significantly higher values of lanthanum, cerium, iron,
aluminum, and manganese. Rensøya had significantly higher values of lithium, strontium,
calcium, vanadium, barium, arsenic, phosphorus, bromine, and zinc. | |