Inkludering i klasserommet En kvalitativ studie av lærerens refleksjoner over inkludering på klasseromsnivå

Abstract

Tema for denne masterstudien er inkludering på klasseromsnivå. Formålet med studien er å bidra med økt kunnskap til et forskningsfelt som ikke er så utbredt i Norge. Til tross for at inkludering i norsk skolesammenheng er forsket mye på er, det få studier som spesifikt løfter frem lærerstemmen når det kommer til inkludering på klasseromsnivå. Studien tar derfor sikte på å få innsikt i, og kunnskap om, hvordan lærere reflekterer over inkludering på klasseromsnivå. Problemstillingen som danner grunnlaget for studien er: Hvordan reflekterer fire lærer i grunnskolens mellomtrinn over inkludering på klasseromsnivå? Problemstillingen er undersøkt ved hjelp av kvalitativ forskningsmetode i form av individuelle semistrukturerte intervju. Fire lærere som hovedsakelig har sitt arbeidsfelt i grunnskolens mellomtrinn er intervjuet om temaet. Deres refleksjoner over inkludering på klasseromsnivå er presentert, analysert og drøftet opp mot pedagogisk litteratur og forskning knyttet til feltet. Den skolepolitiske intensjonen i Norge er å utvikle inkluderende fellesskap i en skole for alle. Inkludering er derfor ett av tre bærende prinsipp i regjeringens arbeid med å forbedre det norske utdanningssystemet (kunnskapsdepartementet, 2020). I skolesammenheng er inkludering et relativt nytt begrep selv om det har røtter lenger tilbake. Å etablere inkluderende fellesskap i en skole for alle er komplekst og sammensatt. I alle klasserom sitter elever med ulike forutsetninger, behov og erfaringer, og inkludering blir derfor sentralt i arbeidet med at alle skal høre til. I de sentrale styringsdokumentene (UNESCO, 1994; Kunnskapsdepartementet, 2017; 2020) vektlegges det tydelig at inkludering skal være gjelde for alle elever, uavhengig av forutsetninger og evner. Sentrale funn i denne masterstudien er at det er mangelfullt samsvar mellom lærernes refleksjoner knyttet til hvem inkludering gjelder for og hvordan dette beskrives i de sentrale styringsdokumentene. Det er enighet blant lærerne i at inkludering er å ha tilhørighet i klassen, og at dette omfatter både den fysiske, faglige og sosiale dimensjonen ved inkludering. Den gode relasjon til elevene ble også trukket frem som en sentral og svært viktig faktor for å lykkes med inkludering. Til tross for det mangelfulle samsvaret mellom lærernes forståelse av hvem inkludering gjelder for er det bred enighet blant lærerne om at inkludering handler om at alle elevene skal bli sett og hørt og at elevene selv skal oppleve at de hører til i et meningsfylt fellesskap med plass til alle, uavhengig av forutsetninger og behov. Funn i denne studien viser også at dette er et arbeid som ikke er helt uproblematisk og som kan by på utfordringer.

The theme of this master's program is inclusion at the classroom level. The purpose of the study is to contribute increased knowledge to a field of research that is not so widespread in Norway. Despite the fact that inclusion in the Norwegian school context has been extensively researched, there are few studies that specifically highlight the teacher's voice when it comes to inclusion at classroom level. The study aims to gain insight into, and knowledge of, how teachers reflect on inclusion at the classroom level. The research question that forms the basis of the study is: How do four teachers in the middle level of primary school reflect on inclusion at the classroom level? The research question is investigated using qualitative research methods in the form of individual semi-structured interviews. Four teachers who mainly work in primary and lower secondary schools were interviewed on the topic. Their reflections on inclusion at the classroom level are presented, analyzed, and discussed in relation to educational literature and research related to the field. The intention of the school politics in Norway is to develop inclusive learning environments in a school for everyone. Inclusion is therefore one of three fundamental principles in the government's efforts to improve the Norwegian education system (Ministry of Education and Research, 2020). In a school context, inclusion is a relatively new concept even though it has roots further back. Establishing inclusive learning environments in a school for everyone is complex and compound. In all classrooms, students have different competence, needs and experiences, inclusion is therefore central in the work to ensure that everyone belongs. In the central governing documents (UNESCO, 1994; Ministry of Education, 2017; 2020) it is clearly emphasized that inclusion should apply to all students, regardless of competence and abilities. Key findings in this master's study are that there is inadequate compliance between the teachers' reflections on who inclusion applies to, compared to how this is described in central governing documents. There is a consensus among teachers that inclusion is belonging in class and that this encompasses the physical, academic and social dimensions of inclusion. Having a positive relationship with the students was also highlighted as a key and very important factor in succeeding with inclusion. Despite the inadequate compliance between teachers' understanding of who inclusion applies to, there is a broad consensus among teachers that inclusion is about all students being seen and heard and that the students themselves should feel that they belong in a meaningful learning environment with room for everyone, regardless of their competency and needs. Findings in this study also show that this work is not entirely unproblematic and may present challenges.