Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSæther, Maria Antonie
dc.date.accessioned2023-02-28T07:42:43Z
dc.date.available2023-02-28T07:42:43Z
dc.date.created2022-05-09T13:47:01Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.issn0809-6341
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3054450
dc.description.abstractDen norske straffeloven av 1902 etablerte milde strafferammer for barnedrap begått av ugifte mødre, noe som ble begrunnet ved bruk av begreper om psykiske svekkelser. I denne artikkelen diskuterer jeg hvordan barnedrapsparagrafen ble forstått av jurister og leger i årene 1905–1981. Artikkelen baserer seg på straffelovens lovforarbeider, referater fra barnedrapssaker i Høyesterett og medisinsk litteratur. Jeg argumenterer for at de psykiske svekkelsene man i barnedrapssaker antok at den ugifte mor led under, ble forstått som sosialt betinget og ikke nødvendigvis som en medisinsk tilstand.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversitetsforlageten_US
dc.rightsNavngivelse-Ikkekommersiell 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/deed.no*
dc.title«den feberagtige, halvt utilregnelige Forfatning, hvori fødselen hensætter» – barnedrap, tilregnelighet og ugifte mødre i straffeloven av 1902en_US
dc.title.alternative«den feberagtige, halvt utilregnelige Forfatning, hvori fødselen hensætter» – barnedrap, tilregnelighet og ugifte mødre i straffeloven av 1902en_US
dc.typePeer revieweden_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.source.journalTidsskrift for kjønnsforskningen_US
dc.identifier.doi10.18261/tfk.46.1.2
dc.identifier.cristin2022727
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal
cristin.qualitycode1


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse-Ikkekommersiell 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse-Ikkekommersiell 4.0 Internasjonal