dc.contributor.author | Sæther, Maria Antonie | |
dc.date.accessioned | 2023-02-28T07:42:43Z | |
dc.date.available | 2023-02-28T07:42:43Z | |
dc.date.created | 2022-05-09T13:47:01Z | |
dc.date.issued | 2022 | |
dc.identifier.issn | 0809-6341 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3054450 | |
dc.description.abstract | Den norske straffeloven av 1902 etablerte milde strafferammer for barnedrap begått av ugifte mødre, noe som ble begrunnet ved bruk av begreper om psykiske svekkelser. I denne artikkelen diskuterer jeg hvordan barnedrapsparagrafen ble forstått av jurister og leger i årene 1905–1981. Artikkelen baserer seg på straffelovens lovforarbeider, referater fra barnedrapssaker i Høyesterett og medisinsk litteratur. Jeg argumenterer for at de psykiske svekkelsene man i barnedrapssaker antok at den ugifte mor led under, ble forstått som sosialt betinget og ikke nødvendigvis som en medisinsk tilstand. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Universitetsforlaget | en_US |
dc.rights | Navngivelse-Ikkekommersiell 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/deed.no | * |
dc.title | «den feberagtige, halvt utilregnelige Forfatning, hvori fødselen hensætter» – barnedrap, tilregnelighet og ugifte mødre i straffeloven av 1902 | en_US |
dc.title.alternative | «den feberagtige, halvt utilregnelige Forfatning, hvori fødselen hensætter» – barnedrap, tilregnelighet og ugifte mødre i straffeloven av 1902 | en_US |
dc.type | Peer reviewed | en_US |
dc.type | Journal article | en_US |
dc.description.version | publishedVersion | en_US |
dc.source.journal | Tidsskrift for kjønnsforskning | en_US |
dc.identifier.doi | 10.18261/tfk.46.1.2 | |
dc.identifier.cristin | 2022727 | |
cristin.ispublished | true | |
cristin.fulltext | original | |
cristin.qualitycode | 1 | |