Pløyelagsfunn som automatisk fredete kulturminner: Kunnskapsdrevet forvaltning eller forvaltningsdrevet kunnskap?
Peer reviewed, Journal article
Published version
![Thumbnail](/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/3050288/Fredriksen.pdf.jpg?sequence=6&isAllowed=y)
View/ Open
Date
2021Metadata
Show full item recordCollections
Original version
Heimen - Lokal og regional historie. 2021, 58 (2), 136-151. 10.18261/issn.1894-3195-2021-02-03Abstract
Som følge av økende privat bruk av metallsøker, står kulturminnevernet overfor nye utfordringer knyttet til kulturminner i dyrka mark. Nye retningslinjer for privat bruk av metallsøker og fastsettelse av finnerlønn legger grunnlag for ny praksis for håndtering av funn og kulturminner i pløyelaget. Pløyelagsfunn som kulturminner har oppstått som et nytt diskursivt objekt i kulturminneforvaltningen. Dette skjer samtidig som organiseringen av kulturminnevernet er i endring. I denne artikkelen undersøker jeg forvaltningsinstitusjonenes uttalelser knyttet til løse kulturminner og automatisk fredete kulturminner fra høringsrunden til retningslinjene for privat bruk av metallsøker. I diskusjonen om håndtering av kulturminner i dyrka mark har det oppstått en oppfatning om at mange funn representerer automatisk fredete kulturminner. Hvordan oppstod denne forståelsen? Er den basert på eksisterende kunnskap, og hva har dette å si for kulturminnenes potensiale som kunnskapsobjekter?