Matematikkangst - en skoleskapt vanske?

Abstract

Formålet med denne studien har vært å undersøke fenomenet matematikkangst i skolen, og bidra til en større forståelse og kunnskap i møte med denne emosjonelle utfordringen i matematikkfaget. Gjennom denne studien ønsket jeg innsikt i læreres tanker og erfaringer rundt fenomenet, og jeg stilte spørsmålstegn ved hvorvidt dette kan sies å være en skoleskapt vanske. Med dette som utgangspunkt søker studien å belyse problemstilling; Hva opplever lærere i sitt møte med elevers matematikkangst i skolen?

Studiens problemstilling har blitt belyst gjennom bruk av kvalitativt dybdeintervju, som følger en fenomenologisk, hermeneutisk tilnærming. Datamaterialet er innhentet fra intervjuer med to yrkesutøvende lærere som underviser i matematikk på 1.-4.trinn. Lærernes beskrivelser er utgangspunkt for funn og er videre drøftet i lys av relevant teori og forskningslitteratur knyttet til fenomenet.

Resultatet fra studien viser at elevene kommer med holdninger og følelser til matematikkfaget allerede før skolestart, og at matematikkangst derfor er en utfordring det bør rettes fokus på allerede fra 1.klasse. Å skape mestring og positive følelser viser seg som sentralt, fra elevenes første møte med matematikken i skolen. Datamaterialet synliggjør en mangel på kunnskap om fenomenet hos lærere i skolen. Det foreligger et behov for mer kunnskap knyttet direkte til opplæringsmiljøene, for å kunne forebygge matematikkangst og ivareta elever med matematikkangst i skolen. Matematikkangst har en tydelig sammenheng med matematikkvansker, og disse to fenomenene virker å påvirke hverandre gjensidig. Studien belyser videre hvordan lærere i skolen opplever å stå i en spenning i matematikklasserommet. Hvor forventningen og ønsket om å øke den matematiske kompetansen gjennom læreplanmål og læreverk, viser seg å skape vansker med å ivareta den enkelte elevs motivasjon, mestring og glede i faget. Videre fremgår det av studien hvilken stor rolle den enkelte lærer har i møte med elevers matematikkangst i skolen. Matematikkopplæringen, og den enkelte lærers faglige og emosjonelle støtte har stor betydning. Studien viser til hvordan matematikkfaget er særegent og skiller seg fra andre fag i skolen. Fagets egenart fører ofte til fokus på å svare riktig, prestasjoner i faget er lettere synlig, og elever forbinder prestasjoner i faget til følelser og tanker om seg selv, noe som kan virke truende på elevenes selvverd. Det er viktig å være bevisst dette, og arbeide mot et læringsmiljø hvor matematikken ufarliggjøres gjennom en relasjonell tilnærming til faget. Læreren viser seg å spille en sentral rolle også i dette arbeidet.

The purpose of this research has been to investigate the phenomenon of math anxiety in school children, and contribute to a greater understanding and knowledge when meeting this emotional challenge in mathematics. Through my research I wanted to get some insight into the teachers’ thoughts and experiences with this phenomenon, and I wanted to question whether this could be a school-created difficulty. With this as a starting point, my research is trying to shed some light on the research question; What do teachers experience in their encounters with their students’ mathematical anxiety in school?

I’ve researched this with the use of qualitative in-depth interviews, which follows a phenomenological, hermeneutic approach. The data material has been collected from interviews with two practicing teachers who teach mathematics at grades 1.-4. The teachers’ descriptions are the starting point for my findings and are further discussed in the light of relevant theory and research literature related to the phenomenon.

The research shows that students develop attitudes and feelings towards mathematics already before starting school, and that math anxiety therefore is a challenge that should be focused on as early as in the first grade. Creating a sense of mastering and positive feelings already from the students first encounter with mathematics in school proves to be a central point. The data material highlights a lack of knowledge about the phenomenon among teachers in schools. There is a need for more knowledge linked directly to the educational environments to be able to prevent math anxiety, and to look after students with math anxiety in the school system. Math anxiety has a clear connection with mathematical difficulties, and these two phenomena seem to influence each other mutually. The research further looks on how teachers experience being in a state of tension in the mathematics classroom. Where the expectation and desire to increase mathematical competence through curriculum goals and textbooks, turns out to create difficulties in safeguarding the individual student’s motivations, mastery and enjoyment in the subject. Furthermore, the study shows how big a role the individual teacher has in dealing with the students’ math anxiety in school. Mathematical training, and the individual teacher’s professional and emotional support are of great importance. The study shows how the mathematics as a subject is distinctive and differs from other subjects in school. The nature of the subject often leads to a focus on getting the right answers, the achievements are more visible, and the students connects achievements in the subject to their feelings and thoughts about themselves, which can have a threatening effect on the students’ self-esteem. It is important to be aware of this, and to work towards a learning environment where mathematics is made harmless through a relational approach to the subject. The teacher turns out to play a central role in this work as well.