Utvikling av profesjonelle læringsfellesskap

Abstract

I 2020 kom fagfornyelsen, også kalt LK20, inn i skolen og skulle forbedre norsk skole. Ny overordnet del beskriver profesjonelle læringsfellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis. Dette er et steg videre fra tradisjonelt samarbeid der man nå kollektivt skal utvikle praksis på skolen.

I denne forskningen har jeg undersøkt hvordan profesjonelle læringsfelleskap kan utvikles. Jeg har forsøkt å finne ut hvordan skoleledelsen kan legge til rette for å utvikle det profesjonelle læringsfellesskapet på skolen. Dette har blitt gjort ved å gjennomføre en kvalitativ studie der jeg har intervjuet fire lærere fra egen skole og observert lærerne i forskjellige møter underveis i skoleåret. Lærerne jobber i forskjellige avdelinger og seksjoner som gjør at de har forskjellige erfaringer i møtene og forskjellige tanker om hva profesjonelle læringsfellesskap kan defineres. Intervjuene og observasjonene ble analysert ved hjelp av kategorisering og koding. Empirien ble tolket og drøftet ved hjelp av teoretiske perspektiver som lærende ledelse, transformasjonsledelse og distribuert ledelse samt samskapt læring. Profesjonelle læringsfellesskap ble også drøftet ved hjelp av teori som kan være med å forklare hvordan PLF kan defineres.

Funnene i forskninger er at lærerne har forskjellige syn på hva profesjonelle læringsfellesskap kan være. Likevel var alle enige om at samarbeid er viktig og at det skal være rom for å diskutere praksis på skolen. Videre viste funnene at utvikling av profesjonelle læringsfellesskap krever sterkt lederskap der lederne er synlige og bidrar til å støtte dem i både relasjonelt og faglig. Ved å utøve lederskap som viser høy tillit og gir ansvarsfølelse til lærerne vil dette bidra til at lærerne får et eierskap til arbeidet med profesjonelle læringsfellesskap.

In 2020, the subject renewal, also called LK20, entered the school and was supposed to improve Norwegian schools. New overall section describes professional learning communities where teachers, school leaders and other employees reflect on common values, and evaluate and further develop their practice. This is a step forward from traditional collaboration, where one must now collectively develop practice at the school.

In this research, I have investigated how professional learning communities can be developed. I have tried to find out how the school management can facilitate the development of the professional learning community at the school. This has been done by carrying out a qualitative study where I have interviewed four teachers from my own school and observed the teachers in various meetings during the school year. The teachers work in different departments and sections, which means that they have different experiences in the meetings and different thoughts about what professional learning communities can be defined as. The interviews and observations were analyzed using categorization and coding. The experience was interpreted and discussed using theoretical perspectives such as learning management, transformational leadership, and distributed leadership as well as co-created learning. Professional learning communities were also discussed using theory that can help explain how PLF can be defined.

The research findings are that the teachers have different views on what professional learning communities can be. Nevertheless, everyone agreed that collaboration is important and that there should be room to discuss practice at school. Furthermore, the findings showed that the development of professional learning communities requires strong leadership where the leaders are visible and help to support them both relationally and academically. By exercising leadership that shows high trust and gives a sense of responsibility to the teachers, this will contribute to the teacher’s gaining ownership of the work with professional learning communities.