Dersom man synes det er litt vanskelig å skjønne hva vanskelige tekster handler om, så kan vi finne ut av det sammen En kvalitativ studie av åttendeklassingers litterære kompetanse

Abstract

I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan tre grupper med åttendeklassinger sin litterære kompetanse kommer til syne gjennom litterære samtaler om tekst som gir lesemotstand. Undervisningsopplegget har elevstyrte litterære samtaler, uten lærer i til stede, som den sentrale læringsaktiviteten. Problemstillingen besvares ved at jeg presenterer utdrag fra de litterære samtalene, og undersøker disse med bakgrunn i teori om motstand i tekst, litterær kompetanse og utforskende samtalestrukturer. Først presenteres utdragene og relevante funn, før de diskuteres med bakgrunn i de teoretiske perspektivene. I diskusjonen benytter jeg teori knyttet til motstand i tekst (Johansen, 2019; Johansen, 2015; Sønneland, 2019; Iser, 1981; Sjklovskij 1991), litterær kompetanse (Blau, 2003; Torell, 2002; Kjelen, 2014) og litterære samtaler (Sønneland, 2019; Mercer, 2000; Hennig, 2010). Oppgaven støtter seg også til det sosiokulturelle læringssynet (Vygotsky, 2001). Oppgaven er utarbeidet med bakgrunn i at undersøkelser viser til at norske elever leverer relativt lave resultater i måling av litterær kompetanse (Kjelen, 2014; Utdanningsdirektoratet, 2020a). Nye forskningsartikler viser til potensial i litteraturundervisningen for utvikling av elevers litterære kompetanse, både gjennom tekstutvalg og metodisk inngang i undervisningen. Novellen elevene får tilgang til i denne oppgaver heter «Pinner» og er skrevet av George Saunders (2013). Det er en skjønnlitterær tekst som gir leseren motstand gjennom tomme rom (Iser, 1981), og stiller store krav til fortolkningsprosessen hos leseren. Datamaterialet i denne oppgaven består av lydopptakene som er transkriberte, og som vil benyttes i resultat og diskusjonsdelen av oppgaven.

In this master's thesis, I examine how three groups of eighth graders manage to show their literary competence through literary conversations about texts that cause reading resistance. The teaching program has student-led literary conversations, without the teacher present, as the central learning activity. The problem is answered by presenting extracts from the literary conversations and examining these with a background in theory about resistance in text, literary competence, and exploratory conversation structures. First, the extracts and relevant findings are presented. Then they are discussed based on the theoretical perspectives. In the discussion, I use theory related to resistance in text (Johansen, 2019; Johansen, 2015; Sønneland, 2019; Iser, 1981; Shklovskij 1991), literary competence (Blau, 2003; Torell, 2002; Kjelen, 2014) and literary conversations (Sønneland, 2019; Mercer, 2000; Hennig, 2010). The task also supports the socio-cultural view of learning (Vygotsky, 2001). The task has been prepared on the basis that surveys show that Norwegian pupils deliver relatively low results in the measurement of literary competence (Kjelen, 2014; Utdanningsdirektoratet, 2020a). New research articles point to potential in literature teaching for the development of student’s literary competence, both through text selection and methodological input into the teaching. The short story the students get access to in this assignment is called "Pinner" and was written by George Saunders (2013). It is a fictional text that gives the reader resistance through empty spaces (Iser, 1981), and makes great demands on the reader's interpretation process. The data material in this thesis consists of the audio recordings that have been transcribed, and which will be used in the results and discussion part of the thesis.