| dc.description.abstract | Pasientskader som følge av feil eller mangler ved behandling i helsevesenet er en voksende global utfordring. Samtidig beskrives de fleste pasientskader som unngåelige. Det har derfor vært økt oppmerksomhet, både globalt og nasjonalt, på å redusere forekomsten av avvik og uønskede hendelser. Systematisk avvikshåndtering er beskrevet som et viktig tiltak for å styrke pasientsikkerheten. Målet med meldeordninger er å identifisere og rette opp i risikoområder før det skjer en mer alvorlig hendelse. Dette fordrer en god meldekultur blant ansatte i helsevesenet. Rapporter og tidligere studier viser mørketall og trolig en underrapportering av slike hendelser. Spesielt i kommunale helse- og omsorgstjenester har man inntil nylig manglet oversikt over forekomsten av uønskede hendelser. Kunnskap om hvordan virksomheter kan redusere forekomst av underrapportering og arbeide for å bedre meldekultur blant ansatte vil være sentralt i videre pasientsikkerhetsarbeid. Å få en bedre forståelse av hvilken meldekultur som eksisterer blant profesjonene, og hva som motiverer dem til avviksrapportering er derfor et nødvendig steg på veien. Med dette som utgangspunkt har denne studien et utforskende design, med problemstillingen:
Hvilken motivasjon ligger bak rapportering av avvik, og hvordan gjenspeiles dette i meldekultur blant sykepleiere og leger?
Det er gjort en case-avgrensning til meldeskjema i BK-kvalitet, som er et felles meldesystem ansatte i Bergen kommune bruker i dag. Avvik som en del av pasientsikkerhetsarbeid er hovedfokus for oppgaven, og studien presenterer perspektiver og tidligere forskning på temaet, samt gir en innføring i meldesystemet i BK-kvalitet. Resultat og analyse presenteres gjennom mer spesifikke forskningsspørsmål, herunder;
1. Hvilke erfaringer har sykepleiere og leger i Bergen kommune med avvik?
2. Hvilke holdninger og verdier rundt avvik er fremtredende blant disse to profesjonene?
3. Hva motiverer til rapportering av avviksmeldinger, og hvilke forventninger har informantene til avviksbehandling?
Informantene i studien består av leger og sykepleiere ved kommunale helse- og omsorgstjenester i Bergen kommune. Med utgangspunkt i tidligere studier på feltet, belyser denne undersøkelsen trekk ved meldekultur i de to profesjonene. Analysen er inspirert av Tjoras stegvise deduktiv-induktiv metode (SDI) og dataene er basert på semi-strukturerte dybdeintervju med seks sykepleiere og fire leger.
Informantene i studien vektlegger ulike kvaliteter ved avviksrapportering som et verktøy for å oppnå økt pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. På bakgrunn av deres erfaringer, enes de likevel ikke om avviksrapportering er det beste verktøyet for slikt arbeid. Den største ulikheten knyttet til meldekultur blant leger og sykepleiere i denne studien er at legene i større grad vektlegger konformitet og kollegialitet, mens sykepleierne beskriver skjønnsmessige vurderinger ved innrapportering av avvik. Det kommer frem gjennom intervjuene at legene ønsker, i større grad, enn sykepleierne å håndtere avvik «på bakrommet», innad mellom nærmeste kollegaer, og vektlegger i mindre grad systematisk læring ved forekomst av avvik og uønskede hendelser. Begge profesjoner opplever avvik vedrørende kollegaer som utfordrende og frykter negative konsekvenser for både melder og kollegaer ved innrapportering. Studiens funn kan indikere at ansattes meldekultur påvirkes av deres opplevelse av psykologisk trygghet i arbeidsmiljøet.
Studien viser at den kommunale helsetjenesten, som et ledd i pasientsikkerhetsarbeidet, bør bevisstgjøre ansatte om hensikten med systematisk avvikshåndtering. Spesielt blant leger bør det arbeides for bedre forankring av pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring gjennom avviksrapportering. Ledere bør særlig vektlegge læringsaspektet ved meldesystemer og sette søkelys på systemårsaker i årsaksanalyser. Ledere bør være oppmerksom på utfordringer som profesjonell kollegialitet, og barrierer mot det å rapportere hendelser som involverer kollegaer. Arbeidsgiver bør iverksette tiltak for, og jobbe kontinuerlig mot, å styrke ansattes opplevelse av psykologisk trygghet.
Feltet mangler særlig studier som undersøker meldekultur blant leger og deres opplevelser ved avviksrapportering. Det vil, i fremtiden, være verdifullt å se nærmere på hvorfor helsepersonell velger å dokumentere avvik i pasientjournaler fremfor meldesystem. Sammenhengen mellom meldekultur og psykologisk trygghet, på tvers av profesjoner, bør undersøkes nærmere i fremtidige studier. Slike innsikter vil kunne hjelpe ledere å motivere ansatte til avviksrapportering og legge til rette for en avvikskultur preget av åpenhet og læring. | |
| dc.description.abstract | Patient injuries, because of errors or deficiencies in treatment in the healthcare system, are a growing global challenge. At the same time, most patient injuries are described as avoidable. This has led to increased attention, both globally and nationally, on reducing the occurrence of deviations and unwanted incidents. Systematic deviation management is described as an important measure to strengthen patient safety. The aim of reporting schemes is to identify and correct areas of risk before a more serious incident occurs. This requires a good reporting culture among employees in the healthcare system. Reports and previous studies show a high probability of under-reporting of such incidents. Especially in municipal healthcare services, there has been a lack of overview of the occurrence of unwanted incidents, until recently. Knowledge of how organizations can reduce the incidence of under-reporting, and work to improve the reporting culture among employees, will be central to further patient safety work. Gaining a better understanding of the reporting culture that exists among healthcare professions, and what motivates them to report deviations, is therefore a necessary step on the way.
With this as a starting point, this study has an exploratory design, based on the problem:
What motivation lies behind the reporting of deviations, and how is this reflected in the reporting culture among nurses and doctors?
A case limitation has been made to the BK-quality reporting form, which is a common reporting system used by employees in Bergen municipality today. Deviations as part of patient safety work is the main focus of the thesis, and the study presents perspectives and previous research on the topic, as well as an introduction to the reporting system in BK quality. Results and analysis are presented through more specific research questions, including:
1. What experiences do nurses and doctors in Bergen municipality have with deviations?
2. Which attitudes and values around deviance are prominent among these two professions?
3. What motivates the reporting of non-conformance reports, and what expectations do the informants have regarding handling of non-conformities?
The informants in the study consist of doctors and nurses recruited from the municipal healthcare services in Bergen. Drawing on insight from previous studies, this thesis also examines and sheds further light on some differences in the reporting culture between the two professions. The analysis is inspired by Tjora's stepwise deductive-inductive method (SDI) and the data is drawn from semi-structured in-depth interviews with six nurses and four medical doctors.
The informants in the study emphasize different qualities of deviation reporting as a tool to achieve increased patient safety and quality improvement. However, based on their own experiences, they do not agree that deviation reporting is the best tool to achieve this goal. The biggest difference in reporting culture between doctors and nurses in this study is that the doctors emphasize conformity and collegiality to a greater extent, while the nurses emphasize discretionary assessments when reporting deviations. Trough the interviews, it appears that the doctors wish, to a greater extent than the nurses, to deal with deviations "backstage", and settle things internally between close colleagues. They emphasize, to a lesser extent than the nurses, systematic learning in the event of deviations and unwanted incidents. Both professions experience deviations regarding colleagues as challenging, and they fear negative consequences for both the reporter and colleagues when reporting. The study's findings may indicate that employees' reporting culture is influenced by their experience of psychological safety in the work environment.
The study shows that the municipal health service, as part of the patient safety work, should make employees aware of the purpose of systematic deviation management. Especially among doctors, efforts should be made to better anchor patient safety and quality improvement through non-conformity reporting. Managers should particularly emphasize the learning aspect of reporting systems and focus on system causes in causal analyses. Managers should be aware of challenges, including issues of professional collegiality, and barriers to reporting incidents involving colleagues. Employers should take measures to, and work continuously towards, strengthening employees' experience of psychological safety.
The field is particularly lacking in studies that investigate reporting culture among doctors and their experiences when reporting deviations. In the future, it will be valuable to take a closer look at why healthcare personnel choose to document discrepancies in patient records rather than reporting systems. The relation between reporting culture and psychological safety, across professions, should also be investigated further in future studies. Such insights can help managers to motivate employees to report non-conformities and facilitate a culture of non-conformities characterized by openness and learning. | |
