Cutting Out the Middlemen - An empirical analysis of e-government as an anti-corruption tool from 2003- 2018

Abstract

This paper study the effect of e-government on political corruption levels. E-government relates to extended use of information and communication technology (ICT) in the public sector. Both international organisations and research view e-government as a way of boosting efficiency, transparency and accountability in public institutions. Researchers on corruption have long identified these traits as important for determining corruption levels which has led to the synthesis of the two fields looking at the effect of e-government on corruption. However, the research has been characterised by anecdotal evidence and a technological determinism painting e-government as a universal tool for combating political corruption. Since e-government is evolving rapidly, I set out to investigate the question does e-government lead to lower levels of political corruption? Increasing data availability allows for constructing longer datasets than what has been available to previous researchers. Another novelty is the use of the Varieties of democracy political corruption index. In my empirical analysis I employ a time-series analysis from 2003-2018. Moreover, a Granger causality test and an Instrumental variable regression (IV regression) are used to determine the direction of causality and minimize endogeneity bias. In contrast to previous studies, the empirical results are unclear. An interaction term between e-government and democracy, however, indicates that e-government is dependent on democratic institutions to work as a corruption deterrent. Weak democracies see an increase in corruption with higher levels of e-government while advanced democracies experience the opposite effect. These findings suggest that the technological capabilities needed for e-government services can be used to increase censorship and strangle the democratic accountability needed to prevent corrupt practices. Regarding the causal direction, the Granger causality test yield ambiguous results, while the IV regression indicates that the arrow points from e-government to lowered corruption levels. E- government does therefore seem to not have a uniform impact on corruption globally. However, somewhat unclear results and rapidly changing technology present a need for further research.

Denne studien undersøker effekten av digital forvaltning på nivået av politisk korrupsjon. Digital forvaltning omhandler den utstrakte broken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi I offentlig sektor. Både internasjonale organisasjoner og forskere ser digital forvaltning som en måte å øke effektivitet, transparens og ansvarlighet. Korrupsjonsforskningen har lenge sett disse trekkene som viktige for å forutse korrupsjonsnivåer, og en syntese av disse feltene har ført til fremveksten av en ny litteratur. Likevel har forskingen vært preget av anekdotiske bevis og en teknologisk determinisme som tegner digital forvalting som en universalløsning for korrupsjonsbekjempelse. Siden digital forvaltning er i rask utvikling, trengs alltid ny forskning og jeg har derfor valgt å undersøke spørsmålet fører digital forvaltning til lavere nivåer av politisk korrupsjon? Økende tilgjengelighet til data tillater meg å undersøke større datasett enn det som finnes i tidligere forskning. En annen nyvinning er bruken av Varieties of democracys indeks for politisk korrupsjon. I min empiriske analyse benytter jeg en tidsserie analyse for årene 2003-2018. I tillegg bruker jeg en Granger kausalitetstest og en instrumentell variabel- regresjon (IV-regresjon) for å undersøke de kausale forholdene og for å minimere endogenitetsbias. I motsetning til tidligere studier, er de empiriske resultatene uklare. Et interaksjonsledd mellom digital forvaltning og demokrati indikerer at digital forvaltning er avhengig av demokratiske institusjoner for å virke preventivt mot korrupsjon. Svake demokratier ser en økning i politisk korrupsjon med digitalisering, mens i avanserte demokratier får man de motsatte resultatene. Disse funnene gir indikasjoner på at den teknologiske kapasiteten som ligger til bunn for den digitale forvaltningen kan brukes til å øke sensur og kvele den demokratiske ansvarligheten som trengs for å redusere korrupsjon. Angående retningen på kausaliteten, så viser Granger-testen uklare resultater, mens IV-regresjonen tyder på at årsaksretningen går fra digital forvaltning til en reduksjon i korrupsjonsnivåene. Uansett, så tyder resultatene på at digital forvaltning ikke har en uniform effekt på korrupsjon globalt. Uklare resultater og teknologi i rask endring presenterer likevel et behov for videre forskning.