Digital sporbarhet er nødvendig for å drive byggenæringen fremover

Abstract

Norsk byggenæring har i lang tid hatt et rykte på seg om å være konservative og lite frempå i arbeidet med digital utvikling. I næringen har produktiviteten gått ned siden tidlig 2000-tall, i motsetning til resten av norsk næringsliv. Rapporter tilsier at nettopp byggenæringen har et enormt uoppnådd potensial som følge av å øke graden av digitalisering. Kandidatene har identifisert at økt kontroll på vare- og informasjonsflyt av byggematerialer vil kunne resultere i økt lønnsomhet. Dette må være på plass gjennom hele verdikjeden, og livssyklusen til et prosjekt. For å få til dette, kan den digitale sporbarheten sees på som byggestein nummer én. Sporbarhet og dokumentasjon vil kunne fungere som et springbrett for videre digitale løsninger. Viktigheten av dette har økt betraktelig i nyere tid, som følge av målene om å drive næringen mer bærekraftig og i en sirkulær retning.

Forskningsarbeidet har forsøkt å dykke dypere i situasjonen rundt den digitale sporbarheten for å avdekke rotårsaker. Arbeidet åpnet med å kartlegge dagens status i næringen, for å bidra til økt forståelse av utfordringene og mulighetene en digital sporbarhet gir. Forskningen ble gjennomført med en metodetriangulering som har inneholdt et litteratursøk, en dokumentanalyse og fire forskjellige intervjuer. Intervjuformene har vært: (1) Innledende samtaler. (2) Intervjuer en-til-en med relevante fagpersoner. (3) Fokusgruppeintervju med eksperter fra næringen. (4) Intervjuer som supplerer fokusgruppeintervjuet. Intervjuene er gjort med to ulike typer aktører fra næringen. Dette har vært de utførende aktørene av byggeprosjekter, samt pådriverne for digitalisering. Den viktigste intervjuformen var fokusgruppeintervjuet, som skiller oppgaven fra tidligere forskning. Fokusgruppeintervjuet har gitt de ulike aktørene en arena for diskusjon, og mulighet til å reflektere i felleskap.

Funnene fra forskningen tilsier at pådriverene og de utførende aktørene opplever situasjonen noe forskjellig. Dette gjenspeiler viktigheten av god forståelse for kompleksisteten i vare- og informasjonslogitsikken. I tillegg til at forskningsarbeidet har bidratt innsiktsgivende når det kommer til digital sporbarhet, har det også bidratt til konkrete funn. Disse kan listes som: (1) Sporbarheten i dagens byggeprosjekter eksisterer i svært liten, til ingen grad. (2) De største driverne for å vende om på situasjonen er samspill mellom aktørene, og myndighetsregulerte krav. Gjennom internasjonale tiltak som European Green Deal vil det på kort til mellomlang sikt stilles tydelige krav. (3) Teknologien til å innføre en full digital sporbarhet eksister, og benyttes allerede i andre næringer. (4) Den største utfordringen arbeidet møter er forståelsen rundt helheten av situasjonen. Det mangler nødvendig forståelse for hvorfor satsningen skal prioriteres, hvordan teknologien fungerer, gevinstene som følger og andre muligheter digital sporbarhet gir. (5) Mulighetene foreligger både bedriftene og samfunnet som felleskap. For bedriftene er det økt lønnsomhet som er den store gulroten. Digital sporbarhet vil kunne gi full kontroll i prosjektene gjennom hele verdikjeden. Slik vil man kunne luke ut feil og effektivisere produksjonsprosessene. Samfunnskritisk, vil den digitale sporbarheten være vesentlig for å drive prosjekter sirkulært og bærekraftig. Om- og gjenbruk vil ikke være mulig å gjennomføre i full skala, med mindre man helt sikkert kan dokumentereh vilke produkter som inngår i et prosjekt.

Forankret i forskningens funn, er det utarbeidet en veileder til næringen kalt «Fremtidens byggenæring krever full kontroll over den digitale sporbarheten». Veilederen identifiserer de viktigste satsningsområdene ulike aktører i verdikjedene er nødt til å ta hensyn til.

The Norwegian construction industry has for a long time had a reputation for being conservative and not very forward leaning with digital development. In the industry, productivity has declined since the early 2000s, in contrast to the rest of the Norwegian business community. Reports indicate that the construction industry has an enormous potential when it comes to increasing its degree of digitalization. The candidates have identified that increased control over the flow of goods, and documentation of building materials, could result in increased profitability. This must be in place throughout the value chain, and the entire life cycle of a project. To achieve this, digital traceability can be seen as the first step. Traceability could act as a kick-starter for further digital solutions. The importance of this has increased considerably in recent years, because of the goals of running the industry more sustainable and in a circular direction.

The research work has tried to dive deeper into the situation around digital traceability to uncover root causes. The work opened with mapping the current status of the industry, to contribute to a greater understanding of the challenges and opportunities the digital traceability provides. The research was conducted with a method triangulation that has included a literature search, a document analysis and four different interviews. The different interviews have been: (1) Introductory interviews. (2) One-on-one interviews with relevant professionals. (3) Focus group interview with experts from the industry. (4) Interviews that supplement the focus group interview. The interviews were conducted with two different kinds of actors from the industry. These have been executing parts of construction projects, as well as the developers of technology. The most important form of interview was the focus group interview, which distinguishes the thesis from previous research. The focus group interview has given the various actors an arena for discussion and the opportunity to reflect together.

The findings indicate that the parties involved experience the situation differently. This reflects the importance of a good understanding of the complexity of information logistics. In addition to the fact that the research work has contributed informative when it comes to digital traceability, it has also contributed to solid findings. These can be listed as: (1) The traceability of current construction projects exists to a very small extent. (2) The largest drivers for reversing the situation are interaction between the actors, and government requirements. Through international measures such as the European Green Deal, defined requirements will be expected shortly. (3) The technology to introduce full digital traceability exists, and is already used in other industries. (4) The main challenge the digitalization faces is the lack of understanding of the problem. There is a lack of necessary understanding of why the work should be prioritized, how the technology works, the benefits, and other opportunities provided by digital traceability. (5) The opportunities exist for both the companies and to the society. The companies are likely to increase their profitability. Digital traceability will give the ability to provide full control in the projects through the entire value chain. In this way, it will be possible to avoid errors and the production can be streamlined. For the society, the digital traceability will be essential for running projects circularly and sustainably. If there is uncertainty about what products having been included in a project, reuse will not be possible to carry out on a full scale.

Anchored in the research findings, a guide has been prepared for the industry called "Fremtidens byggenæring krever full kontroll over den digitale sporbarheten”. The guide identifies the most important measures which the different parts of the industry have to take into account.