Å lede frem betydningsfulle liv i en flyktningleir

Abstract

Oppgaven tar utgangspunkt i de millioner av barn som er på flukt i verden i dag. Mange av disse vokser opp i en flyktningleir. Det er mangel på sosiale velferdsinstitusjoner og omsorgstilbud og særlig til de aller yngste barna. Dette er det viktig å sette et fokus på, både for å unngå at generasjoner går tapt, men også fordi det er i storsamfunnets interesse. Å legge til rette for nærende omgivelser i barns formative er en viktig oppgave for å sikre både barnets og samfunnets ve og vel (OECD, 2021). En rapport fra OECD (2014) fremhever at livskvalitet skal måles i mer enn bruttonasjonalprodukt og at helseaspektet inkluderer mer enn bare fravær av uhelse. Hvordan vi har det, påvirkes av både miljø, økonomi og sosiale forhold. Gunstige sosiale, økonomiske og helserelaterte forhold er påvist at styrker livskvaliteten og det «psykiske immunsystemet» vårt (Nes, et al., 2022). Studien er en kvalitativ undersøkelse med semistrukturerte intervjuer av tre barnehagepedagoger i en flyktningleir på en gresk øy i 2020. Fra et hermeneutisk-fenomenologisk ståsted har jeg undersøkt pedagogenes subjektive erfaringer og opplevelser. Jeg har jobbet abduktivt og latt empirien bidra til å forme forskningen. Jeg benyttet Refleksiv Tematisk Analyse (RTA) som analysemetode. Problemstillingen er: Hvordan opplever pedagoger som arbeider med barn i en flyktningleir å tilrettelegge for gode liv – for barna, for familiene, for lokalsamfunnet, og for seg selv? Med utgangspunkt i denne har jeg belyst samfunnsmessige, organisasjonsmessige, mellommenneskelige og personlige betingelser for at mennesker skal kunne ha et liv med mening og mulighet for å bli verdsatt og å tilføre verdi både som enkeltindivider og som del av et fellesskap i konteksten av en flyktningleir. Funnene er sett i lys av teori om om det gode liv og livskvalitet, anerkjennelse og dannelse, mattering/betydningsfullhet, relasjonell velferd, fellesskap, samskaping, relasjonell ledelse og pedagogisk virtuositet.

This master thesis is based on the fact that millions of children are living as refugees in the world today. Many of these grow up in a refugee camp. There is a lack of social welfare institutions and services, especially for the youngest children living in a protracted refugee situation. This matter needs our attention, in order to avoid generations being lost, and because this is in the interest of our society at large. Facilitating a nurturing environment in children's formative years is an important task to ensure well-being for the child and for our society and common future (OECD, 2021). A report from the OECD (2014) emphasizes that quality of life should be measured in more than gross domestic product, and that the health aspect includes more than the absence of "unhealth". Our personal well-being is affected by both the environment, the economy and social conditions. Favorable social, economic and health-related conditions have been shown to strengthen the quality of life and our "psychological immune system" (Nes, et al., 2022). This is a qualitative study based on semi-structured interviews with three kindergarten teachers in a refugee camp on a Greek island in 2020. I have investigated the teachers' subjective experiences from a hermeneutic phenomenological standing point. The findings has shaped the research in an abductive fashion. As method of analysis I used Reflexive Thematic Analysis. The question I have investigated is: What experiences do educators who work with children in a refugee camp have with facilitating for well-being for the children, for the families, for the local community, and for themselves? Based on this, I have highlighted societal, organizational, interpersonal and personal conditions for people to be able to have a life with a purpose and the opportunity to be valued and to add value both as individuals and as part of a community. Here in the context of a refugee camp. The findings have been discussed in the light of theory about well-being and quality of life, recognition, mattering, relational welfare, community, co-creation, relational leadership and pedagogical virtuosity.