| dc.description.abstract | Bakgrunn
Forskning har vist at det finnes en assosiasjon mellom kroppsmasseindeks (KMI) og hjertefrekvens hos pasienter som har gjennomgått fedmekirurgi. Det er imidlertid mangel på informasjon om varigheten av denne assosiasjonen, forekomsten av sinusbradykardi (SB) 10-15 år etter laparoskopisk Roux-En-Y gastric bypass (LRYGB), og den kliniske betydningen.
Formål
Dette er en prospektiv observasjonsstudie hvor formålet er å beskrive forekomsten av bradykardi 10-15 år etter LRYGB, den kliniske effekten og å utforske eventuelle sammenhenger mellom hjertefrekvens, vekttap og andre utvalgte pasientkarakteristikker.
Materiale og metode
Denne studien er en delstudie basert på data samlet inn gjennom BAROBS-studien (Bariatric Surgery Observation Study), en oppfølgingsstudie etter fedmekirurgi i Helse Midt-Norge. BAROBS-studien er en prospektiv observasjonsstudie av pasienter operert ved tre sykehus i Midt-Norge. Data ble samlet inn før operasjon i perioden 2003-2009 og 10-15 år etter gastrisk bypass i årene 2018-2020. Materialet består av demografiske og antropometriske målinger, kliniske målinger og andre helsedata. Andre utgangs- og studiesluttparametere av interesse som ikke var samlet inn ved BAROBS-studien ble uthentet ved å gå gjennom pasientenes digitale journaler. Blant de 546 pasientene inkludert i BAROBS-studien, ble pasienter med hjertefrekvens lik eller mindre enn 50 slag per minutt ved oppfølgingsbesøket 10-15 år etter operasjonen inkludert i studiegruppen. Disse pasientene ble sammenlignet med en referansegruppe bestående av pasienter med hjertefrekvens over 50 slag per minutt. Tre pasienter ble ekskludert på grunn av implantasjon av ICD, og 224 pasienter ble inkludert i studien: 32 pasienter i studiegruppen (SG) med bradykardi og 192 i referansegruppen (RG). Univariate og multiple lineære og logistiske regresjonsanalyser ble brukt for å undersøke eventuelle forhold mellom hjertefrekvens, bradykardi og utvalgte utgangs- og studiesluttparametere.
Resultat
Trettitre av 546 (6 %) pasienter inkludert i BAROBS-studien hadde en hjertefrekvens ≤ 50 slag per minutt 10-15 år etter LRYGB. Ved studieslutt var gjennomsnittlig hjertefrekvens i SG 47,0 ±2,8 og 66,4 ±10,2 i RG (P < 0,001). Seks (18,8 %) pasienter i SG brukte betablokkere både ved studiestart og studieslutt, mens femten (7,8 %) pasienter i RG brukte betablokkere ved studiestart og ti (5,2 %) ved studieslutt (P = 0,006). Multiple regresjonsanalyser viste at de eneste prediktorene for hjertefrekvensen ved studieslutt var prosent totalt vekttap (%TWL) mellom studiestart og studieslutt (p <0,001), og røyking ved studieslutt (p = 0,014). Den eneste signifikante prediktoren for bradykardi ved studieslutt var bruken av betablokkere (p = 0,010). Kjønn nådde ikke signifikans (p = 0,06). I tillegg var det en signifikant forskjell i SF-36-skår mellom de to gruppene relatert til fysisk helse. SG hadde en signifikant bedre skår på fysisk funksjon (p = 0,019) og -rolle (p = 0,048) enn RG.
Konklusjon
Denne studien beskriver forekomsten av sinusbradykardi, den kliniske betydningen og eventuelle assosiasjoner 10-15 år etter gastrisk bypass som ikke tidligere er beskrevet. I tillegg underbygges tidligere forskning som viser sammenheng mellom vekttap og hjertefrekvens, og ny innsikt angående pasientens helserelaterte livskvalitet presenteres. | |
| dc.description.abstract | Background
Research has shown an association between body mass index (BMI) and heart rate in patients after bariatric surgery. However, there is lack of knowledge regarding the duration of this association, the frequency of sinus bradycardia (SB) 10-15 years after laparoscopic Roux-En-Y gastric bypass (LRYGB), and its clinical significance.
Objectives
This is a prospective observational study which aim to describe the frequency of bradycardia 10-15 years after LRYGB, the clinical impact, and to explore any relations between heart rate, weight loss and other selected patient characteristics.
Material and Methods
This is a sub-study based on data collected in the Bariatric Surgery Observation Study (BAROBS). The BAROBS study is a prospective observational study of patients operated at three hospitals in Mid-Norway in the period 2003-2009. Data was collected at baseline and follow up visits 10-15 years after LRYGB in the years 2018-2020. The material consists of demographic and anthropometric measurements, clinical measurements, and other health data. Other baseline and end of study (ES) parameters of interest in this particular study were retrieved by reviewing patients’ electronic health records. Among the 546 patients included in the BAROBS study, patients who had a heart rate equal to or less than 50 beats per minute at ES were included in the study group (SG). These patients were compared to a reference group (RG) consisting of all patients with a HR > 50 bpm from one of the participating hospitals. Three patients were excluded due to implantation of ICD, and 224 patients were included in the study: 32 patients in the bradycardic study group (SG) and 192 in the reference group (RG). Univariate and multiple linear and logistic regression analyses were used to investigate any relations of heart rate and bradycardia to selected baseline and ES parameters.
Results
Thirty-three patients of the 546 patients (6%) included in the BAROBS study had a HR ≤ 50 10-15 years after LRYGB. The mean HR in the SG was 47.0 ±2.8 at ES, and 66.4 ±10.2 at ES in the RG (P < 0.001). Six (18.8%) patients in the SG used beta blockers at both baseline and ES, while fifteen (7.8%) patients in the RG used beta blockers at baseline and ten (5.2%) at ES (P = 0.006). Multiple regression analyses revealed that the only predictors for HR at ES were %TWL between baseline and ES (p <0.001), and smoking at ES (p = 0.014). The only significant predictor for bradycardia at ES was the use of beta-blocker (BB) at ES (p = 0.010). Sex did not reach significance (p = 0.06). There was a significant difference in SF-36 scores between the two groups related to physical health. The SG had a significantly better score at physical function (p = 0.019) and -role (p = 0.048) than the RG.
Conclusion
This study provides information regarding the long-term frequency of sinus bradycardia (SB), the clinical impact, and its relation to weight loss 10-15 years postoperatively which have not been previously described. In addition, this study presents new insight regarding the patient’s health related quality of life and substantiates previous research demonstrating the association between weight loss and heart rate. | |