Psychiatrists', General Practitioners', and Medical Students' Attitudes Towards Patients with Pedophilia. A Qualitative Study.

Abstract

Bakgrunn: Pedofili er et velkjent fenomen. Likevel er helsepersonells kunnskap om den medisinske diagnosen pedofili varierende. Pedofili er et svært stigmatisert ord, og svært mange har negative holdninger ovenfor folk med pedofili. Både offentligheten og helsepersonell forbinder pedofili med seksuelle overgrep av barn, selv om andelen med pedofili blant barneovergripere er antatt å være under 50%. Negative og dømmende holdninger ovenfor folk med pedofili fører til økt stress og hindrer hjelpesøkende atferd i denne pasientgruppen. Mål: Målet for denne studien er å utforske medisinstudenters, allmennlegers og psykiateres holdninger ovenfor pasienter med pedofili og å finne potensielle forskjeller mellom gruppene. Metode: Jeg har gjennomført en kvalitativ studie med utgangspunkt i semistrukturerte intervju av to medisinstudenter, tre allmennleger og tre psykiatere om deres erfaringer med, kunnskap om og holdninger ovenfor pasienter med pedofili. Intervjutranskriptene ble analysert med en tematisk analytisk tilnærming. Resultater: Informantene tenkte at pedofili var alt fra en legning til en sykdom, og flere mente at pedofili var det samme som å utøve seksuelle overgrep mot barn. Informantene hadde en tendens til å tro at pedofili ikke var arvelig, men en konsekvens av traumer, omsorgssvikt og mangel på god omsorg i barndommen. Den generelle holdningen var at pasienter med pedofili skulle få hjelp på lik linje med andre pasienter. Informantene sa at deres holdninger ble påvirket av pasientenes holdninger og atferd. De fleste oppga mer negative holdninger til pasienter som hadde forgrepet seg på barn eller som ikke så sin egen pedofili som et problem, samtidig hadde de mer positive holdninger til pasientene som frivillig ba om hjelp. Allmennlegene hadde en tendens til å bruke kraftige negativt ladde ord sammenlignet med psykiaterne, mens medisinstudentene var mest positive og syntes det kunne vært spennende å møte pasienter med pedofili i framtiden. Konklusjon: Leger bør kunne mer om hva pedofilidiagnosen innebærer. De bør være tryggere på forskjellen mellom og håndteringen av pasienter som sliter med seksuell interesse for barn og pasienter som faktisk har forgrepet seg seksuelt på barn. Dette er viktig for å redusere stigma og skam hos disse pasientene og for å gjøre det lettere for pasienter å ta opp egen seksuell helse med legen sin.

Pedophilia is widely known as a concept. Still, health professionals’ knowledge about pedophilia as a medical diagnosis varies. Pedophilia is a highly stigmatized word, and there are many negative attitudes towards people with pedophilia. Both the public and health professionals associate pedophilia with child sexual offending even though the proportion of pedophilic disorder among child sexual offenders is believed to be below 50%. Negative and punitive attitudes toward people with pedophilia are found to increase distress and are believed to decrease the help-seeking behavior in this group. Aim_ The aim of this study is to explore the attitudes of medical students, general practitioners, and psychiatrist towards patients with pedophilia, and to search for potential different attitudes between these groups. Method_ I have performed a qualitative study with semi structured interviews of two medical students, three general practitioners, and three psychiatrists about their knowledge about, experience with, and attitudes towards patients with pedophilia. Transcripts of the interviews were analyzed using a thematic analysis approach. Results_ The informants expressed assumptions about pedophilia being a sexual orientation or a disorder and whether pedophilia should be regarded equal to child sexual abuse. The tendency among the informants was to believe that pedophilia is not inherited, but a consequence of traumas, neglect, and a lack of emotional care in childhood. All informants viewed sexual abuse of children as something wrong and terrible. However, it was the general opinion that patients with pedophilia should be helped equal to other patients. But the informants’ attitudes were affected by the patients’ own attitudes and behavior. The informants would view patients who had sexually abused children or who would deny pedophilia as a problem more negatively than those who voluntarily sought help. The general practitioners tended to use stronger negative words than the psychiatrists, while the medical students were the most positive and felt interested and almost excited about encountering patients with pedophilia in the future. Conclusion_ Physicians should be more well-informed and confident about the nature and facts of pedophilia, patients struggling with sexual interests in children, and patients committing child sexual assaults. This is important to reduce stigma towards and shame in their patients and to make it easier for patients to address their own sexual health with their physician.