Prognostic indicators of cardiac-related events and the effect of exercise in Norwegian post-myocardial infarction participants

Abstract

Hensikt: Å studere forskjellene mellom VE/VCO2 slope og VO2peak som prognostisk indikator blant norske studiedeltakere som har gjennomgått hjerteinfarkt, og å studere effekten av åtte måneder veiledet trening på prognostisk indikasjon i et utvalg av den norske hjerteinfarkt populasjonen.

Metode: Et randomisert utvalg fra det pågående prosjektet Norwegian Trial of Physical Exercise After Myocardial Infarction, resulterte i totalt 109 deltakere (64.2±8.7 år, 176.1±7.9 cm, 87.4±16.8 kg). Utgangsverdiene for de prognostiske indikatorene, VE/VCO2 slope og VO2peak, var målt ved hjelp av en kardiopulmonal belastningstest (CPET) på tredemølle eller ergometersykkel. Innenfor de opprinnelige 109 deltakerne, gjennomførte 10 deltakere ytterligere CPET målinger av tilsvarende variabler etter åtte måneder med veiledet trening. Fysisk aktivitet og trening var målt kontinuerlig gjennom intervensjonen ved hjelp av en smartklokke. De prognostiske indikatorverdiene var kategorisert ved bruk av Weber og det ventilatoriske klassifikasjonssystemet for å kartlegge risikoen for hjerterelaterte hendelser innenfor populasjonen.

Resultater: Et gjennomsnitt på 31.29±4.47 and 30.9±8.3 ble observert i henholdsvis VE/VCO2 slope (L⋅min-1) og VO2peak (mL·kg-1·min-1). Forholdet mellom VE/VCO2 slope (L⋅min-1) og VO2peak (mL·kg-1·min-1) viste en svak negativ korrelasjon (r=-0.093, p=0.336). Fordeling av variabler ved bruk av Weber- og det ventilatoriske klassifikasjonssystemet viste store variasjoner basert på hvilken variabel som ble brukt som prognostisk indikator. Etter åtte måneder med veiledet trening viste deltakerne forbedringer på henholdsvis -1.91±1.72 [CI: 0.67-3.12] og 1.35±2.53 [CI: -3.16 to 0.46], i VE/VCO2 slope (L⋅min-1) og VO2peak (mL·kg-1·min-1). Forbedringene innen både VE/VCO2 slope (r=-0.721, p=<0.05) og VO2peak (r=0.850, p<0.05, korrelerte sterkest med type aktivitet gjennomført i intervensjonsperioden. Fordelingen av deltakere basert på risiko hadde forandret seg innad i det ventilatoriske klassifiseringssystemet, men ikke i Weber klassifiseringssystemet.

Konklusjon: Store variasjoner innen antatt risiko for hjerterelaterte hendelser innen 12 måneder ble funnet basert på hvilken variabel som ble brukt som prognostisk indikator blant deltakere med tidligere hjerteinfarkt. Åtte måneder med veiledet trening resulterte i forbedringer innen VE/VCO2 slope og VO2peak, og forslår at trening kan forhindre hjerterelaterte hendelser ved å endre deltakernes tildelte risikokategori til en kategori assosiert med lavere risiko.

Purpose: To investigate the difference of ventilatory efficiency (VE/VCO2 slope) and peak oxygen consumption (VO2peak) as prognostic indicators among Norwegian post-myocardial infarction (MI) men and women at baseline, and study the effect of eight months supervised exercise on prognostic indication within a post-MI population.

Methods: In total, 109 participants (64.2±8.7 years, 176.1±7.9 cm, 87.4±16.8 kg) were randomly selected from the ongoing Norwegian Trial of Physical Exercise After Myocardial Infarction. Baseline prognostic indicator values of VE/VCO2 slope and VO2peak were obtained through cardiopulmonary exercise test (CPET), performed on a treadmill or cycle ergometer. Within this population, 10 participants, performed an additional CPET measuring the corresponding prognostic indicator variables after eight months of supervised exercise. Physical activity were measured continuously by an application device during the intervention period. For both groups within the study, the prognostic indicator values were distributed by the Weber and ventilatory classification system identifying risk of cardiac related events within the populations.

Results: At baseline, a mean of 31.29±4.47 and 30.9±8.3 were found in VE/VCO2 slope (L⋅min-1) and VO2peak (mL·kg-1·min-1), respectively. The relationship between VE/VCO2 slope (L⋅min-1) and VO2peak (mL·kg-1·min-1) showed a weak negative correlation (r=-0.093, p=0.336). Distribution within the Weber and ventilatory classification systems varied largely based on what parameter was set as the prognostic indicator. After eight months of supervise exercise, the intervention groups showed improvements of -1.91±1.72 [0.67-3.12] and 1.35±2.53 [CI: -3.16 to 0.46] in VE/VCO2 slope (L⋅min-1) and VO2peak (mL·kg-1·min-1), respectively. The improvements within both VE/VCO2 slope (r=-0.721, p=<0.05) and VO2peak (r=0.850, p<0.05) had the strongest correlation with type of activity during exercise intervention. Changes in distribution within the ventilatory classification system were observed after exercise intervention, while no changes in distribution were seen within the Weber classification systems.

Conclusion: Assumed risk of cardiac related events within 12 months varies largely based on the prognostic indicator and classification system used among post-MI participants. Eight months of supervised exercise resulted in improvements within the VE/VCO2 slope and VO2peak, suggesting that exercise could prevent cardiac related events by changing assigned risk category to one associated with lower risk after exercise intervention.