Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisor
dc.contributor.authorKvernevik, Hanna
dc.date.accessioned2022-10-28T17:19:48Z
dc.date.available2022-10-28T17:19:48Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:119543132:21805826
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3028942
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractDenne bacheloroppgaven er basert på problemstillingen: Er slektsfosterhjem det beste tiltaket for barn og unge plassert utenfor hjemmet? Jeg bruker relevant barnevernsfaglig teori, sentrale prinsipper i barnevernsarbeidet som det biologiske prinsipp og forskningsfunn for å svare på og drøfte problemstillingen. Temaene jeg utforsker er den hyppigere kontakten med biologiske foreldre, faren for fortsatt omsorgssvikt, sosial arv, den vanskelige rollen slektsfosterforeldre står i og hva de biologiske båndene gjør med tilhørighet til fosterhjemmet og tilknytningen til fosterforeldrene. Både gode og dårlige sider blir belyst. Betydningen og utfordringene rundt oppretthold av kontinuitet og stabilitet belyses også. Drøftingen viser at de biologiske båndene og opprettholdelsen av kontinuiteten kan være med å gjøre overgangen tryggere og mindre traumatisk, men at det også kan være med å opprettholde vonde indre arbeidsmodeller, når barnet ikke blir skjermet fra konflikter, og hjemmet ikke blir en trygg base for barnet. Oppgaven viser hvor komplekst temaet er, og at hvert enkelt barn har sin egen historie og erfaring fra tiden i slektsfosterhjem. Oppgaven avgrenser seg til å handle om plasseringer hos besteforeldre, tanter og onkler.
dc.description.abstractThis bachelor thesis is based on the research question: Is kinship foster care the best measure for kids placed out of home? Relevant theory, important principles within the child welfare work and research have been used to answer and discuss the research question. Key topics that have been explored is the more frequently contact with biological parents, the risk of continued neglect, social heritage, foster parents` difficult role and how the biological bonds affect the sense of belonging and connectedness with the foster family. Both good and bad sides are highlighted. The importance and challenges around continuity and stability are also highlighted. The discussion illustrates that the biological bond between the kids and the caregiver, and the providing of continuity can help make the transit feel safer and less traumatic, but that it also can contribute to maintaining harmful internal working models. This happens if the kid is not protected and shielded from conflicts within the family and when the foster home is not working as a security base. The bachelor thesis illustrates how complex this topic is, and that each person has a different story and experience of their time in kinship foster care. This assignment is limited to placements with grandparents, aunts and uncles.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleEr slektsfosterhjem det beste tiltaket for barn og unge plassert utenfor hjemmet?
dc.typeBachelor thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel