Satire in the Anthropocene: An Ecocritical Analysis of Ian McEwan's Solar and Jonathan Franzen's Freedom

Abstract

This project argues that contemporary satirical novels are helping the environmental discourse progress and should therefore be regarded as valuable contributions to the collective story about climate change. The thesis discusses leading environmental ideas and representations in Ian McEwan’s Solar and Jonathan Franzen’s Freedom. The discussion focuses on the connection between capitalism and climate change and tries to assess whether the best way to prevent climate breakdown is through a rational approach, where new technology is prioritised, or a more idealistic approach, where a new set of economic and environmental rules are seen as necessary. The thesis is divided into five sections. “Fiction in the Anthropocene” introduces the role and possibilities of fictional stories in contemporary society. “Solar” and “Freedom” illustrate the relationship between human beings and the environment and criticise the way currently deal with climate change. “The irony of climate change” investigates the use of humour and irony as methods of social critique related to environmental issues. “The Satire Paradox” concludes the thesis by exploring how comedy and especially irony might have an opposing effect on the reader.

Dette prosjektet argumenterer for at satiriske samtidsromaner hjelper til med å føre miljødebatten videre og burde derfor bli ansett som verdifulle bidrag til den samlede fortellingen om klimaforandringene. Oppgaven tar for seg sentrale miljørelaterte ideer i Ian McEwan sin Solar og Jonathan Franzen sin Freedom. Diskusjonen fokuserer på sammenhengen mellom kapitalisme og klimaforandringer, og forsøker å vurdere om den beste måten å unngå klimasammenbrudd vil være gjennom en rasjonell tilnærming, hvor ny teknologi blir prioritert, eller en mer idealistisk tilnærming, hvor et nytt sett med økonomiske og miljørelaterte lover blir sett på som nødvendig. Oppgaven er delt inni fem deler. «Fiksjon i antropocen» introduserer rollen og mulighetene som fortellinger har i dagens samfunn. «Solar» og «Freedom» illustrerer forholdet mellom mennesker og natur og kritiserer måten vi i dag forholder oss til klimaforandringene. «Ironien bak klimaforandringene» utforsker bruken av humor og ironi som metoder for samfunnskritikk relatert til miljøproblematikk. «Satireparadokset» konkluderer oppgaven ved å utforske hvordan komedie og spesielt ironi kan ha en motstridende effekt på leseren.