| dc.description.abstract | Sammendrag
Denne studien har tatt sikte på å få innblikk i hvilke erfaringer pedagoger ved tre barnehager har med inkludering av barn med kommunikasjonsvansker ved bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Problemstillingen som ligger til grunn for studien er som følger:
Hvilke erfaringer og opplevelser har pedagoger i tre barnehager med å inkludere barn med kommunikasjonsvansker ved bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)?
For å belyse problemstillingen ytterligere har jeg også utformet tre forskningsspørsmål:
- Hvilke faktorer er viktige for å kunne lykkes med ASK?
- Hva er med på å fremme eller hemme inkludering ved bruk av ASK?
- Hvilke erfaringer har pedagogene med å involvere og lære opp andre barn, foreldre og ansatte i barnehagen som kommunikasjonspartnere?
Studien er basert på en kvalitativ forskningsmetode og jeg har valgt å bruke semistrukturerte dybdeintervju til å samle inn data. Jeg har foretatt et kriterieutvalg hvor kriteriene var at intervjupersonene hadde erfaring med bruk av ASK i barnehagen. Utvalget består av en spesialpedagog og to pedagoger ansatt ved tre barnehager. I studiens teorigrunnlag går jeg nærmere inn på teori og forskning om kommunikasjon og kommunikasjonsvansker, ASK og inkludering knyttet opp mot spesialpedagogikk.
Studiens funn viser at det kan være nyttig og hensiktsmessig å bruke ASK til alle barna i barnehagen. For at inkludering av barn med kommunikasjonsvansker skal være reell, er det ut fra mine data avgjørende at også de andre barna på avdelingen/barnehagen læres opp i ASK og det blir et felles språk for alle. Dersom ASK kun brukes mellom barnet som har behov for det og fagpersonene rundt barnet, vil det slik funnene viser hemme inkluderingen. Det kan også fremstå som viktig å bruke ASK både i forhold til førspråklige barn på småbarnsavdeling samt til minoritetsspråklige barn som enda ikke har lært seg å snakke norsk.
Når det gjelder faktorer for å lykkes med ASK viser mine funn at det er viktig å sette av nok tid og rom til både opplæring og forarbeid. Den bør inkludere alle yrkesgrupper på barnehagen. Det fremstår også som viktig å utarbeide gode rutiner for opplæring av foreldre i den alternative kommunikasjonsformen. Til slutt viser mine funn at det er behov for mer fokus på ASK i fagplaner for utdanninger som er knyttet opp mot skole og barnehage. For å sikre at fagpersoner er kompetente og kunnskapsrike innen ASK, er det behov for å implementere det i fagplanene samt å øke kapasiteten ved det ene ASK-studiumet som tilbys i Norge. | |
