Dansepedagoger i kulturskolen

Abstract

Denne masteroppgaven er et resultat av mitt masterstudium på Nordic Masters in Dance Studies ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Oppgaven setter søkelys på dansepedagogers opplevelse av å jobbe i kulturskolen, og faktorene som ligger til grunn for at de velger å stå i jobben over tid. Problemstillingen lyder: Hvordan opplever dansepedagoger det å jobbe i kulturskolen, og hvilke faktorer ligger til grunn for at de velger å stå i jobben over flere år – i hvor stor grad er kompetanseheving en faktor som bidrar til dette?

Jeg har konkretisert problemstillingen i følgende forskningsspørsmål: Hvordan beskriver dansepedagoger sin kulturskolehverdag og organiseringen av den? Hvordan beskriver dansepedagoger kulturskolens ivaretakelse av og mulighet for kompetanseheving i sin kulturskole? Hvilke faktorer trekker dansepedagoger frem som viktige for at de står i jobben over tid?

Dansepedagogen er lite forsket på i norsk sammenheng, og i kulturskolesammenheng er dans er et forsømt forskningsfelt i Norden. Ved å skrive masteroppgave om emnet håper jeg på å tenne en gnist av inspirasjon til forskningsfeltene i Norden. Hensikten med oppgaven er å undersøke hvordan dansepedagoger som jobber i kulturskolen opplever sin hverdag, og hvorfor de blir i jobben over flere år. Det er også interessant å se på i hvor stor grad kompetanseheving er en faktor som bidrar til at dansepedagoger står i jobben over lengre tid.

Masteroppgaven bygger på en kvalitativ undersøkelse, hvor datamaterialet er generert gjennom intervjuer. Tre informanter ble intervjuet. Ved bruk av tematisk analyse har jeg analysert datamaterialet opp mot teorier om kulturskole, dansepedagogen og arbeidsliv, og ut fra dette undersøkt funnene fra et fenomenologisk-hermeneutisk perspektiv.

Viktige funn er dansepedagogenes følelse av ensomhet i arbeidet og på arbeidsplassen, mangel på fellesskap og engasjerende arbeidsmiljø, samt at mulighetene for spesifikk kompetanseheving for dansere er i stor grad fraværende.

This master thesis is associated with the master’s program in Nordic Masters in Dance Studies at the Norwegian University of Science and Technology. The thesis sheds light on dance educators' experiences of working within the The Norwegian Schools of Music and Performing Arts (SMPA) , and the reasons as to why they choose to work there over time. The main research question is: How do dance educators experience working in the cultural school, and what factors are the reason why they choose to stay in the job for several years - to what extent is competence development a factor that contributes to this? The main research question is divided into the three questions following: How do dance educators describe their everyday working life in the SMPA, and the organization of it? How do dance educators describe the SMPA’s ensurement of, and possibilities for competence development in their school? What factors do dance educators highlight as important for them to continue working in SMPA’s?

Dance is a neglected field of research in the Nordic countries. There is a lack of research on dance educators in the Norwegian context, and especially in the context of SMPA. By writing a master's thesis on the subject, I am hoping to ignite a spark of inspiration for the research fields in the Nordic countries.

The purpose of this thesis is to investigate how dance educators working in the SMPA experience their everyday working life, and why they continue working there. How the SMPA’s ensure competence development, as well as the overall possibility for it, has also been of interest in the thesis.

The master's thesis is based within qualitative research, where the data material is generated through interviews. Three informants were interviewed. Using thematic analysis, I have analyzed the data material against theories about the SMPA, dance educators, and working life, and based on this examined the findings from a phenomenological-hermeneutic perspective.

Important findings are; the dance educators' experience of loneliness at work and in the workplace, lack of community and an engaging work environment, as well as that the possibility of specific competence development for dancers is largely absent.