Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHedlund, Marianne
dc.contributor.authorTengesdal, Julia Havsø
dc.date.accessioned2022-10-07T17:34:06Z
dc.date.available2022-10-07T17:34:06Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:106119338:9046371
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3024790
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractBarnehagen består av et mangfold av barn, og barn som bruker ASK for å kommunisere representerer en gruppe av disse barna i barnehagen som har rett til et likeverdig barnehagetilbud. For at barnehagen skal være en inkluderende arena for alle er det avgjørende at barnehagen tilrettelegger det allmennpedagogiske tilbudet til hensyn for mangfoldet av barn slik at alle opplever å ha en plass i felleskapet. Denne masteroppgaven er et kvalitativt forskningsprosjekt som har som formål å beskrive hvordan bruk av alternative kommunikasjonsformer for alle i barnehagen kan øke inkluderingen av barn som helt eller delvis mangler talespråk. For å få oversikt og innsikt i hvordan ASK for alle i barnehagen fungerte i praksis har jeg innhentet relevant kvalitativ data gjennom observasjoner av barn med behov for ASK i samhandling med jevnaldrende og barnehageansatte i en ASK-barnehage. I tillegg har jeg utført intervjuer av to ASK-veiledere i samme barnehage som innehar mye kompetanse og erfaring tilknyttet bruk av ASK i barnehagen. Mine funn viser at hyppig bruk av tegn og symbolbilder for alle i barnehagen bidrar til at jevnaldrende og ansatte får økt kunnskap relatert til ASK som kommunikasjonsform, noe som også medfører at barn som er avhengig av alternativ kommunikasjon har flere kommunikasjonspartnere og henvende seg til i barnehagen. En slik tilrettelegging av barnehagens praksis medfører i tillegg økt deltakelse i både faglige og sosiale aktiviteter i barnehagen i den grad at disse barna kan ytre sine meninger, bli hørt og forstått, samt medvirke og være delaktige i det som skjer. Det at alle barn har kjennskap til, forstår og kan bruke tegn bidrar til at barn med behov for ASK kan delta i lek med jevnaldrende gitt at de betraktes som en attraktiv lekekamerat og innehar forståelse for de sosiale kodene. Observasjonene mine tyder på at barn som ikke har tilegnet seg de sosiale kodene vil ekskluderes i samspill med jevnaldrende. Nøkkelord: ASK, inkludering, barnehage, barn-barn interaksjon, barn-voksen interaksjon, tilrettelegging
dc.description.abstractKindergarten consists of a diversity of children, of whom some use AAC to communicate. They are a group of children in kindergarten who are entitled to an equal offer of daycare. For kindergarten to be a common area for everyone, it is crucial that the kindergarten facilitate the general educational offer regarding the diversity of children so everyone experiences having a place in the community. This master´s thesis is a qualitative research project that aims to describe how the use of alternative forms of communication for everyone in kindergarten can increase the inclusion of children who completely or partially lack a spoken language. To gain overview and insight into how AAC for everyone in kindergarten worked in practice I have obtained relevant qualitative data through observations of children in need of AAC in collaboration with peers and kindergarten employees in an AAC kindergarten. In addition, I have conducted interviews with AAC-supervisors in the same kindergarten who have a lot of competence and experience associated with the use of AAC in kindergarten. My findings show that frequent use of signs and symbol-images for everyone in kindergarten contributes to peers and employees gaining increased knowledge of AAC as a form of communication, which also means that children who depend on alternative communication have more communication partners to contact in kindergarten. Such an adaptation of the kindergarten's practice also entails increased participation in both professional and social activities in kindergarten to the extent that these children can express their opinions, be heard and understood, as well as participate and be involved in what is happening. The fact that all children have knowledge of, understand and can use signs contributes to children with a need for AAC being able to participate in play with peers, if they are considered an attractive playmate and understand the social codes. My observations indicate that children who have not acquired the social codes will be excluded in interaction with peers. Keywords: AAC, inclusion, kindergarten, child-child interaction, child-adult interaction, facilitation
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleASK for alle i barnehagen
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel