Livskalitet hos kroniske smerte pasienter

Abstract

Sammendrag Hensikt: Hensikten er å fremme livskvalitet til disse pasientene gjennom et biopsykososialt perpektiv. Metode: Oppgaven er en systematisk litteraturstudie som tar for seg fremming av livskvalitet hos eldre kroniske smerte pasienter. Resultat: Oppgaven bruker forskning fra databasen Cinahl Complete og supplementerer med verifisert sykepleie litteratur, bruker også noen manuelle søk for statestikk. Artiklene i studien kan vise til at fysisk aktivitet fremmer funksjonsevne, men hemmer sosial aktivitet. Sosial omgang fremmer tilfredshet som også fremmer livskvalitet. Det som er veldig intressant er at velferdsteknologien innenfor smertekartlegging, brukermedvirkning og selvrapportering er komt ganske langt og kan muligens i fremtiden avlaste helsetjenesten en del. Opoider er fremdeles og kommer til å spille en sentral rolle i smertelindring, men det kommer frem i forskning at det har vert stort overforbruk og at de som først tar opioider stort sett blir stående på disse preparatene resten av livet. Det finnes flere ikke medikamentelle tiltak som kan ha gunstig effekt på livskvaliteten og smerte intensiteten der noen eksempler er hvile og meditasjon. Konklusjon: Jeg konkluderer med at livskvalitet er en subjektiv faktor som best tilnærmes gjennom et biopsykososialt perspektiv for å lage en pasientsentrert pleieplan som et nøkkel- og dynamisk verktøy for å kunne best fremme livskvaliteten i videre behandling hos eldre kroniske smerte pasienter.

Abstract Intention: The intention is to improve quality of life to these patients through a biopsykososial perspektive. Method: This assignment is a systematic litterature study that looks at improving quality of life in elderly patients with chronic pain. Result: The assignment uses science from the database Cinahl Complete and supplements with verified nursing litterature, also uses some manual searches for statistics. The Articles in this study shows that physical activity improves the patients functionality, but inhibits sosial acitvity. Sosial interaction improves satisfaction which also improves quality of life. What is realy interessting is that welfare technology in painmapping, user participation and self reporting has come quite far and can possibly relieve the healthcare professionals alot in the future. Opioids are still and will continue to play a sentral role in pain management, but science shows great over perscription and that people that use opioids continues on them for the rest of their lives. There exists several non-medical measures that can have a positive effect on quality of life and pain intensity and some examples are rest and meditation. Conclusion: I draw the conclusion that quality of life is a subjective factor best approached through a biopsykososial perspektive to make a patient oriented nurisng plan as a key- and dynamic tool to best improve quality of life in continued treatment of elderly chronic pain patients.