Procurement for Zero Emission Neighborhoods
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3024643Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
For å nå de ambisiøse målene satt av EU-kommisjonen, er det et sterkt behov for å øke antall energisparende prosjekter. Flere energisparende prosjekter kan hjelpe offentlige virksomheter med å redusere sitt karbonavtrykk og nå sine bærekraftige mål. Energy Performance Contracting (EPC) er en metode for å gjennomføre energisparendeprosjekter som kan være en tilrettelegger for bærekraftige prosjekter for byggesektoren. EPC er en kontraktsavtale mellom en vertsklient og en energitjenesteselskap (ESCO), der tjenesteleverandøren implementerer effektiviseringstiltak som fører til kostnadsreduksjoner og energibesparelser. Denne masteroppgaven har som mål å gi en forståelse av utfordringene og mulighetene som er å finne innenfor dette feltet. Empiriske indikasjoner og en avtagende interesse de siste årene peker på utfordringer og risikofaktorer som er tydelige i disse type prosjekter. Siden det fortsatt eksisterer et betydelig potensial for energieffektivitet og bærekraftig bidrag gjennom EPC-prosedyrer, bør nødvendige justeringer og initiativer tas for å redusere disse utfordringene. For å styrke grunnlaget for våre funn er det samlet inn data fra både teoretiske og empiriske aspekter. Ettersom flertallet av EPC-prosjekter fullføres i offentlig sektor, finnes det en sterk kobling mellom EPC \& Green Public Procurement (GPP) tydelig som styrer søket etter data.
Ved å kombinere funn fra litteratur, intervjuer med EPC-deltakere og ytterligere empiri, finner man flere utfordringer \& muligheter for EPC. Hovedutfordringene som er identifisert er knyttet til tolkning av energinivåer, hvor manglende åpenhet mellom aktørene kan skape kompleksitet for prosjektene. I tillegg er dårlige kartleggingsprosesser, mindre prosjektskalaer og avvik fra den opprinnelige NS6430:2014-standarden andre faktorer som øker utfordringene for EPC. For å redusere de identifiserte utfordringene deles ulike muligheter. Disse mulighetene er beskrevet i henhold til de forskjellige prosessene som skjer under EPC-prosjekter. For innledende faser bør det legges mer vekt på å finne samarbeidspartnere med en felles forståelse av prosjekt og forventninger, hvor et interaktivt/translativt fohold mellom parter kan være en tilrettelegger. Økt samarbeid er også vektlagt i de nye malene og dokumentene som har blitt lansert, noe som kan bidra til å redusere utfordringene knyttet til tolkninger av energinivåer. Ettersom en mindre skala av prosjekter reduserer insentiver for energitjenesteselskaper (ESCO) til å delta i slike prosjekter, bør kunder være klar over at mindre skalaer kan føre til lavere vilje til å delta fra ESCOer. Stordriftsfordeler og høyere potensial for besparelser er faktorer for hvorfor større prosjekter foretrekkes av ESCOer. Til slutt, ettersom uventede hendelser/situasjoner kan oppstå, bør respons og tilbakemeldinger i systemet være tydelige ettersom endringer er nødvendige. Dette var spesielt tydelig under COVID-19-pandemiet, som førte til en betydelig reduksjon av kapasiteten i bygninger. Inkludering av bygningsoperatører/vedlikeholdsarbeidere blir sett på som en fordelaktig inkludering, da økt forståelse og kompetanse for prosjektet gjør disse arbeiderne i stand til å drifte bygningen mer effektivt. De forskjellige mulighetene er samlet i et konseptuell rammeverk.
For ytterligere å evaluere funnene fra denne masteroppgaven, bør det konseptuelle rammeverket evalueres og prøves i andre studier. Siden denne oppgaven har sett på et begrenset antall prosjekter innenfor rammen av offentlige anskaffelser i en spesifikk region, kan det være vanskelig å oppnå en generell tolkning fra funnene i denne oppgaven. Tilsvarende, ettersom vekten i oppgaven er lagt på EPC og offentlige anskaffelser fra en norsk kontekst, kan studier fra andre regioner føre til andre nye interessante funn. Derfor kan en større forskning føre til nye funn som viser at det rammeverket utviklet i denne oppgaven kan endres. In order to reach the ambitious goals set by the European Commission, there exists a strong need to increase the number of energy-efficiency projects. The increased use of energy-saving projects can help public entities in reducing their carbon footprint and reaching their sustainable goals. Energy Performance Contracting (EPC) is a method of conducting energy efficiency projects which can be a facilitator for energy-saving projects for the building sector. EPC is a contracting arrangement between a host client and an Energy Service Company (ESCO), where the service provider implements energy efficiency initiatives which lead to cost reductions and energy savings. This master's thesis has aimed to provide an understanding of the challenges and opportunities that are evident within this field. Empirical indications and a decreasing interest in recent years, point to challenges and risk-factors evident in these projects. As there still exists significant potential for energy efficiency and sustainable contribution through EPC proceedings, necessary steps should be taken to mitigate these challenges. To strengthen the basis for our findings, data has been gathered for both theoretical and empirical aspects. As the majority of EPC projects are completed in the public sector, a strong linkage between EPC \& Green Public Procurement (GPP) is evident which directs our search for data.
By combining findings from literature review, interview sessions with EPC participators and additional empirical data, several challenges \& opportunities are found for EPC. The main challenges identified are related to the interpretation of energy levels, where a lack of transparency between the actors can create complexities for the projects. Additionally, poor mapping processes, smaller scales of project and deviations from the original NS6430:2014 standard are other factors that increase the challenges for EPC. To mitigate the challenges identified, various opportunities and enablers are shared. These enablers are described according to the different processes that occur during EPC projects. For initial phases, an increased emphasis should be placed on finding partners with a shared understanding of project and expectations, where a interactive/translative supplier interface can be a facilitator towards this step. Increased cooperation is also emphasised in the new templates and documents launched, which can help reduce the challenges associated with interpretations of energy levels. As a smaller scales of projects reduce incentives for ESCO in participating in such projects, clients should be aware that smaller scales may lead to lower willingness to participate by ESCOs. Economies of scale and higher potential for savings are factors for why larger projects are preferred by ESCOs. Lastly, as unexpected events/situations are bound to arise, responsiveness and feedback in the system should be evident as changes and adjustments are needed. This was especially evident during the COVID-19 pandemic, which caused a significant reduction for capacity in buildings. Inclusion of building operators/maintenance workers is seen as a beneficial inclusion, since increased understanding and competency of the project allows these workers to operate the building more efficiently. The enablers found are combined in a conceptual framework.
To further evaluate the findings from this master's thesis, the conceptual framework should be evaluated and trialed in other case studies. As this thesis has looked at a limited number of projects within the scope of public procurement in a specific region, a generalized consensus may be difficult to generate from the findings of this thesis. Similarly, as the emphasis in thesis has been placed on EPC and public procurement from a Norwegian context, studies from other regions may lead to other new interesting discoveries. Therefore, a larger case study may lead to new findings that shows that that framework developed in this thesis is subject to change.