| dc.description.abstract | Borgerkrig skaper store fysisk og psykiske påkjenninger for innbyggerne. Likevel kan en borgerkrig åpne nye muligheter for de kvinnelige innbyggerne til å mobilisere seg til nye roller de i utgangspunktet ikke hadde før borgerkrigen, i både sivilsamfunnet og i den politiske sfæren. Kvinner som i utgangspunktet har stereotypiske roller, som å passe på hjemmet og barna, kan få muligheten til å tre inn i roller som er forbeholdt menn i løpet av krigen. Bakgrunnen for dette kan være at det oftest er menn som er soldater i krig, og derfor tvinges kvinner til å ta på seg andre roller som i utgangspunktet er forbeholdt menn. I løpet av en slik periode kan kvinner få muligheten til å påvirke sivilsamfunnet og kjempe for likestilling. På denne måten kan kvinner øke sin ‘empowerment’. Det er likevel viktig å ta høyde for at kvinner også deltar som soldater i krig.
Tidligere forskning har vist at konflikter med høy intensitet, som varer lange, og som ender med en fredsavtale med tydelig kjønnsfokus har større sannsynlighet for å øke kvinners ‘empowerment’ i etterkant av konflikten. På bakgrunn av kjønnsdiskriminering før konflikten, kvinners mobilisering i konflikten og at konflikten endte med en fredsavtale med tydelig kjønnsfokus er borgerkrigen i Nepal fra 1996-2006 er en interessant case å utforske. Derfor forventer jeg å finne en potensiell økning i kvinner ‘empowerment’. I denne studien tester jeg om konflikt intensitet på distriktsnivå i Nepal påvirker den potensielle økningen i kvinners ‘empowerment’. Likevel finner jeg at mine målinger av dette fenomenet: deltakelse, representasjon og rettigheter ikke er påvirket av intensitetsnivået av konflikt i Nepals distrikter. I tillegg utforsker jeg om konfliktintensitet påvirker kvinner som har vært utsatt for vold i løpet av konflikten sin deltakelse i sivilsamfunnet. Jeg finner at disse kvinnene deltar mer i sivilsamfunnet og har større politisk engasjement enn de som ikke har blitt utsatt for vold i løpet av krigen. | |
| dc.description.abstract | Civil war introduces severe physical and psychological damages on citizens. However, civil war may as an unintended consequence introduce a window of opportunity for women to mobilise and break established gender norms, as well as participate in civil society and the political sphere post conflict. That is, changing roles from being just homemakers who takes care of their kids, to able to actively participate in civil society and politics, as well as to demand their rights and fight for gender equality. While doing this, women may increase their political empowerment. One of the reasons why this is e phenomenon may be because plurality of the soldiers are men. Hence, women may be forced into taking roles that primarily are men’s roles. Still, it is important to note that women are also combatants in civil wars.
Previous research has shown that high-intensity conflicts which lasts for a long period, that ends with a peace agreement with gender provisions, are most likely to increase female political empowerment in the post-conflict society. Due to severe gender discrimination in the pre-conflict society, women’s mobilisation during conflict, and a peace agreement with gender provision, the civil war in Nepal from 1996-2006 is an interesting case to examine. Therefore, I except to find that female political empowerment has increased. To test this, I examine whether conflict intensity on a district level affects the level of potential increase in female political empowerment. However, my findings show that my measures of female political empowerment: participation, representation and rights, is not affected by district-level conflict-intensity. In addition, I examine whether level of conflict intensity affect female political participation when women have been exposed to violence during the war. I find that women exposed to violence during war in high-intensity conflicts participate more in civil society than those who have not been exposed to violence. | |