Field- and laboratory-derived determinants of performance in sprint cross-country skiing: time-trial versus final performance

Abstract

Formål: Å undersøke felt- og laboratorie-baserte faktorer som påvirker utøvernes prestasjon i en sprintkonkurranse i langrenn. Siden prologen er godt undersøkt og det er mindre kunnskap om betydningen av prestasjonsbestemmende faktorer i knockout løpene, er et sekundært formål å sammenligne størrelsen på sammenhengen mellom de ulike faktorene og prestasjon i prologen og konkurransen helhetlig. Metode: Sytten mannlige junior utøvere (alder: 18.5 ± 0.8) som konkurrerer på nasjonalt nivå, gjennomførte en simulert sprintkonkurranse bestående av en prolog og fire knockout løp, i tillegg til andre tester; (1) 5-min submaksimale stadier og en gradvis økende test til utmattelse på mølle i G3-skøyting, for å fastslå høyeste målte oksygenopptak (V̇O2peak) og effektivitet (GE); (2) maksimal styrke (1RM) i nedtrekk og tricepspress, 1RM og maksimal effekt (PP) i benpress, og en 30-s Wingate test i staking; og (3) maksimal hastighet (Vmax) tester på snø i flatt terreng og oppoverbakke. Spearmans korrelasjon (rS) og multippel regresjonsanalyse ble benyttet for å bestemme forholdet mellom laboratorie- og felt-baserte prestasjonsbestemmende faktorer til prestasjon i prologen og finalen, målt gjennom plassering. Resultat: Det ble observert sterk korrelasjon for Vmax flat og V̇O2peak (L·min-1) med plassering både i prologen (rS= 0.75 og 0.70; begge p< 0.01) og i finalen (rS= 0.86 og 0.80; begge p< 0.01). Benpress PP, 1RM tricepspress and GE hadde også sterk og moderat korrelasjon med plassering i finalen (rS= 0.76, 0.60 og 0.54; alle p< 0.05). En sammenligning av størrelsen på korrelasjonene mellom faktorer og plassering i prolog og finale, viste at Vmax flat og 1RM tricepspress hadde en endring tilsvarende ΔrS > 1.5 SD (p= 0.07 and 0.06) hvorav effekten av endringen var moderat (q= 0.32 and 0.28). En kombinasjon av Vmax flat, GE og 1RM i tricepspress forklarte ~97% av all variasjon i plassering i finalen. Konklusjon: Vmax og V̇O2peak (L·min-1) er de to viktigste prestasjonsbestemmende faktorene i junior sprint langrenn. De samme faktorene som var assosiert med prestasjon i prologen, hadde en enda større betydning i finalen. Noen faktorer som ikke påvirket plassering i prologen, gjorde dette i finalen, hvorav effekten på endringen varierte fra moderat til liten. Betydningen av prestasjonsbestemmende faktorer ser ut til å være ulik i prologen vs konkurransen samlet sett, mens aerob og anaerob effekt ser ut til å være essensiell for å oppnå en høy plassering i en sprintkonkurranse i langrenn.

Purpose: To investigate field- and laboratory-derived determinants of performance in a sprint cross-country skiing (XCS) competition. Since the time-trial (TT) in sprint XCS has previously been well researched and there is limited knowledge of the knockout heats, a secondary aim was to compare the magnitude of the associations between determinants and performance in the time-trial and overall competition. Methods: Seventeen male junior athletes (age: 18.5 ± 0.8) competing on a national level performed a simulated sprint XCS competition, including a TT and four knockout heats, followed by the tests; (1) 5-min submaximal stages and an incremental test to exhaustion while treadmill G3 skating to determine peak oxygen uptake (V̇O2peak) and gross efficiency (GE); (2) maximal strength (1RM) in pulldown and triceps press, 1RM and peak power (PP) in leg press, and a 30-s Wingate double poling test; and (3) maximal velocity (Vmax) tests in flat and uphill terrain on snow. Spearman’s rank-order correlation (rS) and multiple regression analysis explored the relationship between TT-rank and final rank in the XCS competition versus laboratory-, and field-based test-results. Results: Strong correlations were found between Vmax flat and V̇O2peak (L·min-1) and both TT-rank (rS= 0.75 and 0.70; both p< 0.01) and final rank (rS= 0.86 and 0.80; both p< 0.01). Leg press PP, 1RM triceps press and GE also showed strong and moderate correlations to the final rank (rS= 0.76, 0.60 and 0.54; all p< 0.05). Comparing the magnitude of associations between determinants and rank in the TT and final, found Vmax flat and 1RM triceps press to be ΔrS > 1.5 SD (p= 0.07 and 0.06), with moderate effect size (q= 0.32 and 0.28). Together, Vmax flat, GE and 1RM triceps press explained ~97% of variance in final rank. Conclusion: Vmax and V̇O2peak (L·min-1) are the two greatest determinants of performance in junior sprint XCS. The same determinants that were associated with TT-rank were more strongly associated with final rank. Furthermore, determinants that were not found to be significantly associated with TT-rank, were so with the final rank, in which the effect of the changes ranged from moderate to small. The influence of known determinants of performance appears to be different in a single time-trial vs a competition event and aerobic and anaerobic power seem to be essential in achieving a high rank in a sprint XCS competition