| dc.description.abstract | Vi har alle et ønske om å være trygg i byrommet og i vårt eget nabolag. Dette er et av menneskets primærbehov og er essensielt for et godt liv. Livskvaliteten blir betydelig redusert dersom en føler seg utrygg, dette kan påvirke andre aspekter av livet. Norge er et av verdens tryggeste land å bo i, med lave tall på voldskriminalitet. Likevel oppgir rundt 6% av befolkningen at de ikke føler seg trygg i det offentlige rom og frykter kriminelle handlinger. Kvinner er de som føler mest på utrygghet og yngre mennesker er mer bekymret enn eldre (Statistisk sentralbyrå, 2017). I planleggingsfaget har planleggere mange muligheter til å påvirke folks opplevde og reelle trygghet. Gjennom diverse tiltak og design er det mye som kan gjøres for å forebygge kriminalitet. I teoridelen presenteres ulike teorier og metoder/ planverktøy for kriminalitetsforebygging i fysisk planlegging. Også sosiale faktorer som planleggere har mulighet til å påvirke blir lagt frem.
Den valgte metoden er en kvalitativ forskningsmetode med flercasestudie av to bydeler i Trondheim kommune, Saupstad-Kolstad og Lademoen. Begge har tidligere kommet dårlig ut i levekårsundersøkelser, og har dårlig omdømme og rykte hos innbyggerne i Trondheim. Nå har en av bydelene hatt et områdeløft gjennom de siste 9 årene som har økt attraktiviteten, spesielt hos innbyggerne selv. For å besvare problemstillingen «hvordan kan et områdeløft bidra til økt trygghet og mindre kriminalitet» blir kvalitativ forskningsmetode tatt i bruk gjennom intervju, observasjoner av begge områdene samt kart og illustrasjonsproduksjon. Hensikten med oppgaven er å se på tiltakene som ble gjort i områdeløftet på Saupstad-Kolstad i forhold til trygghet og kriminalitetsforebygging, hvilke virkning det har hatt på området og om det er tiltak som er mulig å implementeres på Lademoen for å økte tryggheten der.
Områdeløft er et planverktøy som brukes for å øke levekårsstanderen i et gitt område eller bydel gjennom ulike metoder, strategier og tiltak (Ruud et al., 2020). Planleggere i samarbeid med innbyggerne har gjennom denne metoden mulighet til å øke tryggheten i området og redusere kriminalitet. Selv om en aldri kan planlegge for alle farer er det et felles ansvar vi har og er nødt til å ta. Et trygt byrom er også et byrom som bidrar til rekreasjon, lek, tilhørighet og et ønske om å ta vare på nærmiljøet. Alle er derfor tjent med trygge byrom, gjennom diverse tiltak er dette mulig. Dette kan være tiltak som tilrettelegging av gode møteplasser, belysning, sosial overvåkning og tilhørighet, samt vedlikehold av de fysiske omgivelsene i ettertid av et områdeløft. | |
| dc.description.abstract | We all have a desire to be safe in our urban environment and in our own neighborhood. This is one of human’s primary needs and is essential for a good life. The quality of life is significantly reduced if one feels unsafe, this can affect other aspects of life. Norway is one of the world’s safest countries with a low number of violent crimes. Nevertheless, around 6% of the population state that they don’t feel safe in public spaces and fear criminal acts. Women feels the most insecure, and young people are more worried than older people (Statistisk sentralbyrå, 2017). Planners have many opportunities to influence peoples perceived and real safety. Through various measures and design, much can be done to prevent crime. The theory section presents various theories and methods/ planning tools for crime prevention in physical planning. Social factors that a planner have the opportunity to influence is also presented.
The chosen method is a qualitative research method with a multi-case study of two districts in Trondheim municipality, Saupstad-Kolstad and Lademoen. Both districts have previously performed poorly in surveys about living conditions, and also had a bad reputation among the population of Trondheim. One of the districts have over the past nine years been thru an area-based initiative (områdeløft) which has increased the attractiveness, especially among the residents themselves. To answer the research question “how can area- based initiatives contribute to increased safety and less crime”, quality research methods are used through interviews, observations of both the areas, as well as maps and illustration production. The purpose of this thesis is to look at the measures that were made in the area- based initiative at Saupstad-Kolstad in relation to safety and crime prevention, how it affected the area and whether there are measures that can be implemented at Lademoen to increase the safety there.
Area- based initiative is a planning tool used to increase the standards of living in a given area or district through various methods, strategies and measures (Ruud et al., 2020). Through this method, planners in collaboration with the residents can increase safety in the area and reduce crime. Although one can never plan for all hazards, it is a shared responsibility we all need to contribute in. A safe urban space is also a space that contributes to recreation, play, ownership, and a desire to take care of the local environment. Everyone is therefore served by having safe urban spaces, and through various measures this is possible to achive. This can be measures such as arranging good meeting places, lighting, eyes on the street, and ownership of the neighborhood, as well as maintaining the physical surroundings in the aftermath of an area-based initiative. | |
