Can Good Governance Reduce Interpersonal Violence? An Investigation into Political Corruption’s Effect on Homicide Rates, from 1990-2019

Abstract

Denne masteroppgaven utforsker effekten av politisk korrupsjon på drap, og hevder at dagens litteratur om drap ikke i tilstrekkelig grad undersøker forholdet mellom godt styresett og mellommenneskelig vold (drap). Prediksjonene i den tilgjengelige litteraturen er at «good governance» er viktig for å skape effektiv politikk mot kriminell atferd. Dette innebærer at indikatorer på «poor governance» som korrupsjon uunngåelig bør øke drapsantallet, og oppmuntre til «anomie». Derfor tester denne artikkelen disse forutsetningene ved å bruke tre forskjellige variabler på politisk korrupsjon fra V-Dem-datasettet som indikatorer på dårlig styresett, mer spesifikt politisk korrupsjon, rettslig korrupsjon og offentlig sektor-korrupsjon, samt drapstall som et mål på mellommenneskelig vold. Regresjonsresultatene med faste effekter tyder på at de ulike typene korrupsjon har varierende effekt på drapsraten. Det vil si at mens litteraturen forutsier at korrupsjon uunngåelig vil øke drapsraten, bestrider funnene i denne artikkelen delvis disse påstandene.

For det første viser det seg at den politiske korrupsjonsvariabelen ikke har noen statistisk signifikant effekt. Imidlertid er det funnet en ikke-robust positiv effekt av god offentlig styring på å senke drapsraten. Mer spesifikt, effekten er bare gyldig hvis en håndfull rike land er med i modellen. Til slutt er det vist at rettslig korrupsjon reduserer drapsraten i en omvendt U-form. Dette illustreres ved å estimere den kvadratiske effekten. Disse resultatene er i motsetning til den teoretiske litteraturen; dermed informerer de oss om at det finnes andre mekanismer enn statlig legitimitet og godt styresett som kan implementeres for å avskrekke kriminell atferd. Bevisene tyder på at i stedet for å fokusere på brede retningslinjer som «good governance», vil mer spesifikke retningslinjer være mer kapable og effektive til å forebygge mellommenneskelig vold.

This master’s thesis explores the effect of political corruption on homicide, and posits that the current literature on homicide is not sufficiently investigating the relationship between good governance and interpersonal violence (homicide). The assumptions of the available literature are that good governance measures are important in creating effective policies against criminal behaviour. This implies that factors of poor governance such as corruption should inevitably increase the homicide rate, and encourage anomie. Thus, this article tests these assumptions by utilising three different variables on corruption from the V-Dem Dataset as indicators of poor governance, namely political corruption, judicial corruption and public sector corruption, and homicide rates as a measure of interpersonal violence. The fixed effects regression results suggest that the different types of corruption have varying effect on the homicide rate. That is to say, whereas the literature predicts corruption inevitably would increase the homicide rate, the findings in this article contradicts these claims.

Firstly, the political corruption variable is found to have no statistically significant effect. However, a non-robust positive effect of good public sector governance on lowering the homicide rate are found. Specifically, the effect is only valid if the handful of rich countries are in the model. Lastly, judicial corruption is shown to reduces the homicide rate in an inverted U shape. This is illustrated by estimating the quadratic effect. These results are in contradiction to the theoretical literature; thus, they inform us that there are other mechanisms than state legitimacy and good governance that can be implemented in order to deter criminal behaviour. The evidence suggests that rather than focusing on broad policies such as good governance, more specific policies would be more capable and efficient in dissuading interpersonal violence.