| dc.description.abstract | Summary
My article-based Ph.D. in archaeology examines the evolving contacts from Norway to Britain and Ireland during the Viking Age and the social impact of westwards journeys and interactions back in the Viking homelands. This is done through a study of the itineraries and biographies of approx. 400 Insular (British and Irish) objects, combined with information drawn from various written sources.
In terms of contact, the study has enabled a broader understanding of the earliest phase of direct contact across the North Sea, by focusing on the corpus of 16 early burials with Insular grave goods. By combining archaeological data with theoretical concepts which focuse on how new and unfamiliar landscapes were settled, the study proposes an interaction model emphasising the importance of maritime mobility and environmental learning as a pre-condition for the Viking expansion at the very start of the period. Based on the art-styles of the Insular objects, the first generations of Vikings travelling overseas from Norway appear to have concentrated their efforts in Ireland or the Irish Sea region. Moving to the later part of the Viking Age, this thesis has further shown how the Scandinavian ambitions in Anglo-Saxon England from the late 9th century onwards are manifested in the archaeological material through the introduction of specific types of material culture: Inset lead weights and Anglo-Saxon swords. Both artefact types can be linked to the Viking milieus in Insular areas, and their itineraries points towards a ‘Norway-Danelaw’ contact axis which is known from written sources, but which has largely been unrecognised in previous studies of Insular imports. The continued use of Insular metalwork into the 10th century further demonstrates the dynamics and flexibility of how Insular material was incorporated into shifting practices in a long-term perspective, reflecting a changed political landscape and new economic logic.
Finally, and when considering the social impact of the westward expeditions, this study has focused on the roles and identities held by some of the women buried with significant pieces of Insular material. It is argued that Insular imports were more than mere gifts and souvenirs: they were objects with distinctive materiality and biographies linked to women, who in different ways were involved in the planning and execution of long-distant enterprises. By relating the Insular imports to ritual and social practices, the capacities of the women buried with such are lifted further into the sociopolitical and public spheres.
Sammendrag
Avhandlingen undersøker utviklingen i kontaktflaten fra Norge til England og Irland under vikingtiden og den sosiale virkningen av disse reisene i norrøne samfunn i Scandinavia. Dette gjøres gjennom en studie av biografiene til ca. 400 insulære (britiske og irske) objekter, kombinert med informasjon fra ulike skriftlige kilder.
Studien har muliggjort en bredere forståelse av den tidligste fasen av direkte kontakt over Nordsjøen, gjennom en undersøkelse av tidlige graver med insulære funn. Ved å kombinere arkeologiske data med teoretiske konsepter som undersøker menneskelig tilnærming til ukjente geografiske landskap, foreslår studien en interaksjonsmodell som understreker betydningen av maritim mobilitet og ‘enviromental knowledge’ i den tidligste fasen av vikingetiden. Dekorelementene på det Insulære gjenstandsmaterialet fra Norge tyder på at den tidligste kontakten frem til midten av 8oo-tallet har vært konsentrert til Irland eller Irskesjøområdet. Det geografiske fokuset endrer seg imidlertid i løpet av perioden, og oppgaven viser hvordan de skandinaviske ambisjonene i England fra ca 860/870 og fremover kommer til uttrykk i det arkeologiske materialet i Norge gjennom introduksjonen av ny former av materiell kultur bestående av innfelte blylodd og angelsaksiske sverd. Begge gjenstandstypene kan knyttes til vikingmiljø i angelsaksiske områder, og deres reiseruter peker mot en «Norge-Danelag» kontaktakse som skjennes fra skriftlige kilder, men som ikke tidligere har vært identifisert i det arkeologiske materiale.
Videre undersøker avhandlingen den sosiale virkningen av de vestlige ekspedisjonene ved å diskutere de sosiale rollene til noen av kvinnene som ble begravet med Insulære gjenstander. Ved å undersøke hvordan importfunnene ble innlemmet i norrøne praksiser, argumenteres det for at dette var gjenstander med særegen materialitet og biografier knyttet til kvinner som på forskjellige måter var involvert i planlegging og gjennomføring av ekspedisjoner. | en_US |
