| dc.description.abstract | Forskning sier at elever ofte kan få stort læringsutbytte når det gjennomføres uteskole eller undervisning utenfor klasserommet(Sinnes, 2021). I 2012 lagde kunnskapsdepartementet en revidert strategi for utdanning for bærekraftig utvikling. I denne reviderte strategien blir det presisert at det bør legges til rette for samarbeid og utvikling av nettverk utenfor skolen for å «stimulere til å utvikle nettverk og samarbeidsrelasjoner mellom barnehager, skoler, aktuelle etater, frivillige organisasjoner og forskningsinstitusjoner på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå»(Kunnskapsdepartementet, 2012, s. 5). Bærekraftig utvikling er et omdiskutert tema i dagens samfunn og det er ingen tvil om at det har fått større plass i skolen de siste årene. Ifølge Sinnes (2021) er det mye teoretisk kunnskap om bærekraftig utvikling og hva som skjer med jorda vår. Selv om mange har kjennskap til denne kunnskapen, så er det mange som ikke endrer holdningene og måten de lever på. I det store forskningsfeltet for utdanning for bærekraftig utvikling, sies det at elevene må lære mer enn bare kunnskap om bærekraftig utvikling. Det legges vekt på ulike kompetanser elevene faktisk må lære for å ta del i og skape en endring(Sinnes, 2021).
I denne studien undersøker jeg hvordan undervisning hos en ekstern aktør i en autentisk kontekst kan bidra til å fremme elevers kompetanser for bærekraftig utvikling. For å belyse problemstillingen har jeg utarbeidet to forskerspørsmål som tar for seg (1) Hvilke bærekraftskompetanser kommer frem i intervjuet med elever i etterkant av besøket hos en ekstern aktør og (2) Hvordan påvirker et utvidet klasserom elevers handlingskompetanse for bærekraftig utvikling? For å besvare problemstillingen og forskerspørsmålene har jeg valgt et kvalitativ forskningsdesign med en kasusstudie som metodisk tilnærming. Jeg har gjennomført to fokusgruppeintervju med elever som har deltatt på et todagers undervisningsopplegg hos en ekstern aktør i en autentisk kontekst. Gjennom en induktiv/deduktiv tilnærming av datamaterialet gjennomførte jeg teoretisk analyse fra Braun og Clarke (2006). I analysen kommer det frem gjennom intervjuet at elevene viser tegn på bærekraftskompetanse og handlingskompetanse som vektlegges som viktige mål eller idealer i utdanning for bærekraftig utvikling (Mogensen & Schnack, 2010; Scheie & Korsager, 2014; Sinnes, 2021). Elevene viser også tegn på utvikling av kompetanser og dybdelæring som vektlegges av Kunnskapsdepartementet (2017) og de virker løsningsorientert. Resultatene fra denne studien kan allikevel ikke generaliseres og jeg kan dermed ikke si om dette gjelder andre eksterne aktører. I tillegg var utvalget for lite til å si noe om dette gjelder for resten av elevgruppene som har gjennomført undervisningsopplegget som denne studien tar utgangspunkt i.
Nøkkelkompetanser: Utdanning for bærekraftig utvikling, handlingskompetanse, bærekraftskompetanser, ekstern aktør, autentisk kontekst og utvidet klasserom | |
| dc.description.abstract | Research suggests that students can often receive a high learning outcome when they are doing outdoor school or learning outside the classroom (Sinnes, 2021). In 2012, the Ministry of Education and Research produced a revised strategy for education for sustainable development. In this revised strategy, they state that "stimulate the development of networks and collaborative relationships between kindergartens, schools, relevant agencies, NGOs and research institutions at national, regional and local levels"(Kunnskapsdepartementet, 2012, s. 5). Sustainable development is a controversial issue in today's society and there is no doubt that it has gained more focus in schools in recent years. According to Sinnes (2021), there is a lot of theoretical knowledge about sustainable development and what is going to happen to our planet earth. Although many people are familiar with this knowledge, many do not change their attitudes and the way they live. In the large research field for education for sustainable development, it is said that students must learn more than just knowledge about sustainable development. Emphasis is placed on various competences that the pupils must learn to take part in to make a change (Sinnes, 2021).
In this study I investigate how can teaching in an authentic context with a multi-stakeholder help promote pupils’ competencies for sustainable development. To shed light on the overall problem, I have prepared two research questions (1) What sustainability competencies emerge in the interview with pupils after the visit to a multi-stakeholder and (2) How does an expanded classroom affect pupils action competence for sustainable development? To answer the overall problem and the research questions, I have chosen a qualitative research design with a case study as a methodological approach. I have conducted two focus group interviews with pupils who have participated in a two-day teaching program with a multi-stakeholder in an authentic context. Through an inductive/deductive approach of the data material I conducted theoretical analysis from Braun and Clarke (2006). The analysis shows through the interview that the pupils show signs of several of the sustainability competence and action competence that are often emphasized in research (Mogensen & Schnack, 2010; Scheie & Korsager, 2014; Sinnes, 2021). The pupils also show signs of developing competences and in-depth learning that are emphasized by Kunnskapsdepartementet (2017) and the pupils seem to be solution-oriented. However, the results of this study cannot be generalized, and I cannot say whether this applies to other multi-stakeholders. In addition, the selection was too small to say whether this applies to the rest of the pupil groups that have completed the curriculum on which this study is based on.
Key competencies: Education for sustainable development, action competence, sustainability competencies, multi-stakeholder, authentic context and expanded classroom
| |
