"En død lov": Stortingets behandling av alderstrygden i perioden 1918-1923
Abstract
Norsk alderstrygd hadde blitt jobbet med sporadisk siden 1844 og ble vedtatt i 1923. I denne perioden ble ulike forslag til en trygd fremmet for Stortinget, men man klarte ikke å komme til en enighet over finansieringen. Da loven ble vedtatt i 1923 valgte man å ta i bruk et skattesystem for å finansiere trygden. Loven ble endelig gjennomført med dette systemet på grunn av forskjellige faktorer. Først den økonomiske krisen landet entret i 1920. På grunn av dette sløyfet man uføretrygden fra loven, noe som gjorde det mer smakelig for de borgerlige på grunn av de mindre kostnadene dette ville medføre. Dette kombinert med kostnadene i ett innskuddssystem førte til at Høyre endret sin mening og gikk over til ett skattesystem. Dette la grunnlaget for en politisk koalisjon bestående av Høyre, Arbeiderpartiet og Sosialdemokratene som voterte i gjennom loven med et skattesystem. Til tross for at loven var vedtatt ble den ikke satt til verks på grunn av statens skrøpelig finanser i 1923.