Show simple item record

dc.contributor.advisorFritsche, Maria
dc.contributor.authorGrini, Andreas Eliassen
dc.date.accessioned2022-09-20T17:20:34Z
dc.date.available2022-09-20T17:20:34Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:109398035:29992787
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3019895
dc.description.abstractBlant andre verdenskrigs mange fronter er Litza-fronten eller Polarfronten blant de minst undersøkte. Ved fronten i Finnmark og Lappland, kjempet titusener av soldater fra tysk, østerriksk, finsk og sovjetisk side under krigen, men denne har i ettertid blitt viet lite oppmerksomhet. Et viktig unntak, om enn ganske beskjedent i omfang, er beretninger skrevet av soldatene som deltok ved fronten, og hovedsakelig kjent blant veteranene selv. For disse har dog memoarskildringene fra etterkrigstiden spilt en viktig rolle i deres retrospektive konstruksjon av en militær og maskulin identitet, samt i renvaskingen av deres innsats i en forbrytersk krig. Fra Wehrmachts side kjempet hovedsakelig såkalte bergjegere, soldater spesialisert på krigføring i naturmessig utfordrende regioner og overveiende rekruttert fra Syd-Tyskland og det tidligere Østerrike. I ettertid har bergjegerne i stor grad unngått en kritisk granskning, mye grunnet veteranmemoarers retrospektive litterære skildringer av bergjegernes rolle ved fronten og deres konstruerte identitet som soldater kjempende mot naturen fremfor mot fiendtlige soldater. Som middel til å fremme denne identiteten benyttet bergjegerveteranene fra Polarfronten en rekke narratologiske og retoriske strategier i sine beskrivelser av fronterfaringene. Disse ligger hovedsakelig i memoarenes eksotisering av frontens umiddelbare omverden, samt beskrivelsen av sine egne særegne militære og maskuline idealer som distanserte ikke bare fra det tredje rike, men også fra Wehrmacht som system. Gjennom revisjonistiske og krigsforherligende skildringer av sin krigsinnsats har bergjegerveteranene fra Polarfronten konstruert bildet av seg selv som apolitiske elitesoldater, hvis tradisjonspleie i stor grad har unndratt seg kritisk granskning frem til dags dato. Den følgende analysen er et forsøk på å ikke bare rekonstruere bergjegernes opplevelser ved fronten, men også å kritisk undersøke stiliseringen og funksjonaliseringen av bergjegernes kollektive minner om fronten i etterkrigstidens tradisjonspleie.
dc.description.abstractAmong the many fronts of World War II, the Litza front or Polar front are among the least researched. At the front in Finnmark and Lappland, tens of thousands of German, Austrian, Finnish and Soviet soldiers fought during the war, but this have in posterity been given little attention. An important exception, if relatively modest in scope, are the reports written by the soldiers who participated at the front and mainly known among the veterans themselves. For these, the veterans’ post-war memoirs’ descriptions have played an important role in their retrospective constructive of a militarily and masculine identity, as well as in the waiver of guilt of their participation in a criminal war. From Wehrmacht’s side there were mainly mountain troops fighting, soldiers specialized on warfare in climactically challenging regions and predominantly recruited from southern Germany and former Austria. These mountain troops have subsequently largely avoided critical review, much due to the veteran memoirs’ retrospective descriptions of the mountaineer soldiers’ roles at the front and their constructed identity as soldiers fighting nature instead of hostile soldiers. As a means to promoting this identity, the veterans took use of a variety of different narratological and rhetorical strategies in their descriptions of their front actions. These lay mainly in the memoirs’ exotization of the front’s immediate surroundings, as well as the descriptions of their own distinctive militarily and masculine ideals, that not only distanced the veterans from the third Reich, but also from Wehrmacht as a system. Through revisionist and glorifying depictions of their war efforts, the mountaineer soldiers have managed to construct the image of themselves as apolitical elite soldiers, whose maintaining of tradition have avoided critical review to date. The following analysis is an attempt not only to reconstruct the experiences of the mountaineer soldiers, but also to critically examine the stylization and functionalization of the mountaineer soldiers’ collective memory in the post-war era caretaking of traditions. Zusammenfassung auf Deutsch Unter den vielen Fronten des Zweiten Weltkriegs gehört die Litza-Front, oder die Polarfront, zu den am wenigsten erforschten. An der Front in Finnmark und Lappland kämpften während des Krieges Zehntausende Soldaten von deutscher, österreichischer, finnischer und sowjetischer Seite, was seitdem wenig Beachtung gefunden hat. Eine wichtige Ausnahme, wenn auch in recht bescheidenem Umfang, sind die Berichte von den Soldaten geschrieben, die an der Front teilgenommen haben. Diese sind hauptsächlich unter den Veteranen selbst bekannt. Für die Veteranen spielten die Memoiren der Nachkriegszeit jedoch eine wichtige Rolle bei ihrer nachträglichen Konstruktion einer militärischen und männlichen Identität sowie bei der Säuberung ihrer Leistungen in einem verbrecherischen Krieg. Aus der Seite Wehrmachts kämpften hauptsächlich sogenannte Gebirgsjäger. Auf die Kriegsführung in naturbedingt schwierigen Gebieten spezialisierten Soldaten, die überwiegend aus Süddeutschland und dem ehemaligen Österreich rekrutiert waren. Rückblickend haben die Gebirgsjäger eine kritische Prüfung weitgehend vermieden, vor allem aufgrund der retrospektiven literarischen Beschreibungen der Gebirgsjäger ihrer eigenen Rollen an der Front und ihrer konstruierten Identität als gegen die Natur eher als gegen feindliche Soldaten kämpfenden Gebirgsjäger. Um diese Identität zu fördern, bedienten sich die Gebirgsjägerveteranen der Polarfront einer Reihe erzählerischer und rhetorischer Strategien in ihren Beschreibungen der Fronterfahrungen. Diese liegen vor allem in der Exotisierung des unmittelbaren Umfelds der Front durch die Memoiren sowie in der Beschreibung eigener, seltsamer militärischer und männlicher Ideale, die sie nicht nur vom Dritten Reich, sondern auch vom System Wehrmacht distanzierten. Durch revisionistische und kriegsverherrlichende Darstellungen ihrer Kriegseinsatz haben sich die Gebirgsjägerveteranen der Polarfront ein Bild von sich selbst als unpolitische Elitesoldaten gemacht, deren Traditionspflege bis heute einer kritischen Überprüfung weitgehend entgangen ist. Die folgende Analyse ist ein Versuch, nicht nur die Fronterfahrungen der Gebirgsjäger zu rekonstruieren, sondern auch die Stilisierung und Funktionalisierung der kollektiven Fronterinnerungen der Gebirgsjäger in der Traditionspflege der Nachkriegszeit kritisch zu hinterfragen.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleEs war ein Edelweiß: Selvforståelse og -konstruksjon i krigsmemoarer fra Wehrmachts 2., 3. og 6. bergjegerdivisjon
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record