Gull fra grønne skoger- Norges Skogeierforbund og moderniseringen av skogsindustrien fra 1970 til 1973

Abstract

Norges tilknytning til det europeiske felleskapet har skapt stor debatt siden etterkrigstiden da den europeiske integreringen skjøt fart. Dette har ført til to folkeavstemninger som har hatt stor betydning for Norges utvikling på ulike plan. Denne oppgaven undersøker norsk skogsindustris tilknytning til det europeiske markedet og hvilken betydning Norges utenforskap hadde for denne industriens utvikling.

Mer spesifikt vil arkivet etter Norges skogeierforbund bli undersøkt for å se hvordan de forholdt seg til EF-spørsmålet og andre utfordringer tilknyttet skogsindustrien. Norges skogeierforbund er et samvirke som på 70-tallet representerte ca. 70 % av norsk produktiv skog. Fra tidlig 70-tallet skulle dette samvirke utvikle seg til en landsdekkende skogsindustriell aktør gjennom Norske Skogsindustrier A/S. 70-tallet var en brytningstid der skogsindustrien gjennomgikk en strukturrasjonalisering på grunn av økt internasjonal konkurranse. Samtidig som det var et økende engasjement på bærekraft og miljøvern. Skogsindustriens forurensende anlegg måtte derfor investere i renseanlegg som kostet mer enn det mindre aktører maktet å påkoste. De ulike utfordringene som skogsindustrien stod ovenfor, sees i sammenheng Norges nei til medlemskap i EF og den påfølgende handelsavtalen med EF og dette felleskapets medlemsland.

Denne oppgaven konkluderer med at Norges nei til medlemskap i EF hadde store økonomiske konsekvenser for norsk skogsindustri. Skogsindustrielle produkter fikk en lang tollavtrapningstid som hadde store negative konsekvenser for den nødvendige strukturrasjonaliseringen som industrien stod ovenfor. Dette reduserte muligheten til å gjøre de nødvendige investeringene som norsk skogsindustri måtte gjennomføre for å holde tritt med internasjonal konkurranse. Canada økte sine markedsandeler til det europeiske felleskapet i motsetning til de nordiske landene. I forkant av Norges nei til medlemskap i EF skulle Norges skogeierforbund forholde seg nøytrale til spørsmålet om norsk medlemskap. Denne oppgaven knytter denne nøytraliteten opp mot en usikkerhet rundt hva Norge kunne forhandle seg frem til i handelsavtalen. Hovedkonklusjonen blir at handelsavtalen var lite gunstig for norsk skogsindustri.

Norway's affiliation with the European Community has created a great deal of debate since the post-war period when European integration gained momentum. This has led to two referendums that have had a great significance for Norwegian development in various aspects. This thesis examines the Norwegian forest industry's connection to the European market and the significance of Norwegian exclusion for the development of this industry.

More specifically, the archive of the Norwegian Forest Owners' Association will be examined to see how they reacted to the EC issue and other challenges associated with the forest industry. The Norwegian Forest Owners' Association is a cooperative which in the 70s represented approximately 70% of Norwegian productive forests. From the early 1970s, this cooperative would develop into an owner of a nationwide forest industry through Norske Skogindustrier A/S. The forest industry underwent a structural rationalization due to increased international competition during the 1970s. At the same time, there was a growing commitment to sustainability and environmental protection. Therefore, the forest industry's polluting factories were obliged to invest in environmental measurements that would cost more than what smaller players were able to afford. The forest industry faced various challenges that are seen in the context of the Norwegian no to membership in the EC and the subsequent trade agreement with the EC and this member state of the community.

This thesis concludes that Norway's no to membership in the EC had major economic consequences for the Norwegian forest industry. Forest industrial products had a long tariff reduction period which had major negative consequences for the necessary structural rationalization that the industry was facing. This reduced the opportunity to make the necessary investments that the Norwegian forest industry had to make to keep up with international competition. Canada increased their market shares from the European Community while the Nordic countries decreased their marked shares. Prior to Norway's no to membership in the EC, the Norwegian Forest Owners' Association was to be neutral on the issue of Norwegian membership. This thesis links this neutrality to an uncertainty about what Norway could negotiate in the trade agreement. In conclusion, the trade agreement was unfavourable for the Norwegian forest industry.