Svalbard-saken 1944-47 og Trygve Lie

Abstract

Denne oppgaven skal ta for seg Svalbard-saken fra 1944 til 1947 mellom Norge og Sovjetunionen. Da Sovjetunionen gjorde krav på norsk territorium var den norske regjeringen i eksil i London. Den norske utenriksministeren Trygve Lie besøkte Moskva i 1944, hvor han ble konfrontert med at Sovjetunionen krever militær tilstedeværelse på Svalbard samt full annektering av Bjørnøya. Saken vil bli gjennomgått i sin helhet, men først og fremst er meningen å se på forklaringene til Trygve Lie og hvilke vurderinger han gjør. Dette settes opp mot hvordan regjeringsmedlemmene vurderte saken, og hva slags forhold det var mellom Lie og hans kollegaer. Det settes spørsmålstegn ved Lies kredibilitet. Videre skal Svalbard-sakens utvikling frem mot 1947 baseres på tidligere forskning på feltet. Det blir rettet kritikk mot Trygve Lies og Nygaardsvold-regjeringens håndtering av saken i etterpåklokskapens lys. Det blir dratt inn avisartikler fra perioden, etter at saken plutselig ble lekket til pressen i januar 1947. Det skal sammenlignes ulike nyhetskilder, og hva slags fremstilling de har av den avgåtte Nygaardsvolds-regjeringen og over på den nye Gerhardsen-regjeringen.

This thesis will investigate the Svalbard-case from 1944 to 1947 between Norway and the Soviet Union. When the Soviet Union made claims on Norwegian sovereign territory, the Norwegian government was in exile in London. Norwegian Foreign Minister Trygve Lie visited Moscow in 1944, where he was confronted with demands of Soviet military presence on the island of Svalbard, and full annexation of Bear Island. The Svalbard-case will be reviewed in its entirety, but first and foremost the intention is to investigate Trygve Lie’s explanations and assessments on the topic. This will be challenged by the other government members’ view of the case, and the relationships between Lie and his colleagues. Lie’s credibility is questioned. Furthermore, the development of the Svalbard-case up to 1947 will be based on previous research on the topic. Where criticism is directed at Trygve Lie’s, and the Nygaardsvold-government’s handling of the case in history’s hindsight. Newspaper articles from the period after the case was suddenly leaked to the press in 1947 is reviewed. Various news sources are compared to each other, while studying their portrayal of the resigned Nygaardsvold-government and the new Gerhardsen-government.