Forskerperspektiver på genredigering : Visjoner om bærekraftige løsninger

Abstract

Formålet med denne studien er å undersøke forskerperspektiver på bruk og utvikling av genredigeringsteknologi, med hovedfokus på CRISPR-verktøyet. Mitt empiriske grunnlag for å undersøke dette er intervjuer med ti norske forskere som har mye kunnskap om CRISPR gjennom sitt forskningsarbeid. Fagtradisjonen teknologi- og vitenskapsstudier er utgangspunktet for denne studien, og jeg er derfor særlig opptatt av den samfunnsmessige betydningen forskerne ser for seg. Hvordan ser fremtiden med genredigering ut fra forskernes perspektiv? Hva fremhever de som potensielt nyttig og hvordan stiller de seg til potensiell risiko? For å få tak i dette tar jeg i bruk de teoretiske perspektivene innramming (Callon, 1998) og translasjon (Callon, 1984, 2001).

Jeg fant at det var særlig ett tema mine informanter var opptatt av, og som bandt deres forestillinger om genredigering sammen, nemlig bærekraft. Ved å genredigere med hjelp av CRISPR forestilte de seg å kunne løse bærekraftsutfordringer for samfunnet, særlig innen matproduksjon. De så for seg å kunne styrke matsikkerheten, redusere presset på naturen og fremme muligheter for innovasjon. Generelt kan vi si at mine informanter forestilte seg CRISPR-verktøyet som en bærekraftsteknologi, og med dette verktøyet hadde de visjoner om å bidra med bærekraftige løsninger.

Det er bred enighet i samfunnet om at bærekraftig utvikling er ønskelig, men det er forskjellig hvordan det konkret forstås. Denne studien kan bidra med å vise hvordan bærekraftig utvikling ble forstått fra mine informanters perspektiver. Den viser også hvordan deres forskningsinteresser og opplevde samfunnsansvar hang tett sammen. Fordi mine informanters visjoner om bærekraftige løsninger inkluderer genredigering, kobles visjonene deres til samfunnets interesser og diskurs, og forskerne blir dermed avhengige av samfunnsaksept og tillit for å realisere dem. Det som fremkommer i denne studien, er at mine informanter la ned betydelig arbeid i å forsøke å skaffe seg nettopp denne aksepten og tilliten, særlig gjennom strategier som folkeopplysning og dialog.

The aim of this study is to explore researcher perspectives on the use and development of gene editing technology, with a focus on the CRISPR tool. My empirical basis for investigating this is interviews with ten Norwegian researchers who have a great deal of knowledge about CRISPR through their research work. Based on the field of science and technology studies, I am particularly interested in the social significance that researchers envision. What does the future of gene editing look like from their perspective? What do they emphasise as potentially useful and what do they see as potential risk? To investigate this, I use the theoretical perspectives framing (Callon, 1998) and translation (Callon, 1984, 2001).

I found that there was one topic in particular that my informants were interested in, and that tied their notions of gene editing together, namely sustainability. By gene editing with CRISPR, they envisioned being able to contribute with sustainable solutions to problems we face as a society, especially in food production. They envisioned being able to strengthen food security, reducing pressure on nature, and promoting opportunities for innovation. In general, we can say that my informants envisioned the CRISPR tool as a sustainable technology, and with this tool they had visions of contributing with sustainable solutions.

There is a broad consensus in society that sustainable development is desirable, but it is different how it is specifically understood. This study may help to show how sustainable development was understood from my informants' perspectives. It also shows how their research interests and perceived social responsibility were closely linked. Due to my informants' visions of sustainable solutions include gene editing, their visions are linked to public interests and discourse, and the researchers thus become dependent on social acceptance and trust to realize them. What surfaces in this study, is that my informants put considerable effort into trying to gain precisely this acceptance and trust, especially through strategies such as public education and dialogue.