Manipulert eller ikke? En kvantitativ studie av hvor flinke nordmenn er til å gjenkjenne redigeringer i bilder på sosiale medier

Abstract

Etter introduksjonen av brukervennlige bilderedigeringsverktøy har det å redigere bilder blitt noe alle med en smarttelefon kan gjøre. Denne tilgjengeligheten har ført til at man som bruker jevnlig blir eksponert for bilder som kan ha blitt redigert på en rekke ulike måter – enten man er klar over det eller ikke. Dette prosjektets problemstilling er som følger: I hvilken grad er nordmenn i stand til å gjenkjenne redigeringer i bilder, og hvilke faktorer har innflytelse på dette? For å besvare dette spørsmålet ble det gjennomført et eksperiment ved bruk av online-spørreskjema med 522 norske deltakere i alder mellom 23 til 90 år. Eksperimentet hadde som mål å undersøke folks evne til å gjenkjenne redigeringer slik som lys, kontrast og fargeendringer, samt deres evne til å gjenkjenne ulike redigeringer gjort for å gjøre personen avbildet mer «attraktiv». Eksperimentets stimulusmateriale er satt sammen av fire ulike bilder redigert med en av tre ulike redigeringsformer: lys/kontrast, feminine skjønnhetsstereotypiske trekk eller maskuline skjønnhetsstereotypiske trekk. Til sammen utgjør dette 16 ulike bilde og redigeringskombinasjoner, inkludert bilder presentert uten redigeringer (eksperimentets kontrollgruppe). For å besvare problemstillingen ble deltakernes bedt om å vurdere hvor sannsynlig de selv trodde det var at bildet de ble presentert for var redigert eller ikke. Andre faktorer slik som deltakernes bedømmelse av attraktivitet, hvilket kjønn som var avbildet og i hvilken grad de korrekt klarte å skille mellom redigerte og ikke-redigerte bilder ble også undersøkt. Selvrepresentasjon, skjønnhetsstereotypier, visual literacy og signal detecting theory er alle teoretiske begreper som legger grunnlaget for utforskning av temaet.

Eksperimentets hoved funn viser at deltakerne hadde en suksessrate på 33% når det kom til å skille mellom redigerte og ikke-redigerte bilder, mens den gjennomsnittlige skåren deltakerne ga i møte med spørsmålet om hvor sannsynlig de trodde det var at bildet var manipulert var på 2.72 (på en skala fra 1 til 5). Redigeringsformen som viste størst effekt både på deltakernes sannsynlighetsvurdering og deteksjonsevne var feminine skjønnhetsstereotypiske trekk. Videre viser resultatene at kvinner avbildet hadde større effekt på attraktivitetsvurdering, deteksjonsevne og sannsynlighetsvurdering satt opp mot menn, mens faktoren alder viser seg å ha negativ korrelasjon med både attraktivitetsvurdering, deteksjonsevne og sannsynlighetsvurdering. Resultatene fra dette eksperimentet er ansees som et tilskudd på et lite utforsket forskningsfelt, som viser at nordmenn generelt sett ikke presterer godt i å gjenkjenne redigeringer i bilder.

After the introduction of user-friendly image editing tools, editing images has become something anyone with a smartphone can do. This availability has led to users being regularly exposed to images that may have been edited in several different ways - whether one is aware of it or not. The research question of this project is as follows: To what extent are Norwegians able to recognize edits in images, and what factors influence this? To answer this question, an experiment was conducted using an online questionnaire with 522 Norwegian participants between the age of 23 and 90 years. The experiment aimed to examine people's ability to recognize edits such as light, contrast and color changes, as well as their ability to recognize cosmetic edits aimed to make people portrayed as more "attractive". The stimulus material of the experiment is composed of four different images edited with one of three different forms of editing: light / contrast, feminine beauty stereotypical features or masculine beauty stereotypical features. In total, this amounts to 16 different images and editing combinations, including images presented without edits (experiment control group). To answer the research question, the participants were asked to assess how likely they thought it was that the picture they were presented with was edited or not. Other factors such as the participants' assessment of attractiveness, the gender depicted and the extent to which the correct ones were able to distinguish between edited and unedited images were also investigated. Self-representation, beauty stereotypes, visual literacy and signal detection theory are all theoretical concepts that forms the foundation for further exploration of the topic.

The main findings of this experiment showed that the participants had a success rate of 33% when it came to distinguishing between edited and unedited images, while the average score the participants gave when asked how likely it was that the image was manipulated was 2.72 (on a scale from 1 to 5). The form of editing that showed the greatest effect on both the participants' probability assessment and detection ability was feminine beauty stereotypical features. Furthermore, pictures depicting women had a greater effect on attractiveness assessment, detection ability and probability assessment set up against men, while age turned out to be negatively related to both attractiveness assessment, detection ability and probability assessment. The results from this experiment are considered a contribution to a small field of research, which shows that Norwegians generally do not perform well in recognizing edits in images.