Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorTorgersen, Glenn-Egil
dc.contributor.advisorKlempe, Hroar
dc.contributor.authorHerberg, Marius
dc.date.accessioned2022-09-13T09:33:39Z
dc.date.available2022-09-13T09:33:39Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-326-6538-9
dc.identifier.issn2703-8084
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3017459
dc.description.abstractSummary Competence for the Unforeseen “It came out of the blue …, it was not the sort of event you go and prepare for …, so we were completely unprepared, it came like lightning from a clear blue sky”. We are all challenged by the unforeseen – things turning out not as we expected. Why, however, are some better at responding and adapting to these events than others? How can we, as a society and as organizations and leaders, prepare ourselves for the unforeseen – the events and threats found at the outer reaches of existing knowledge? These are important questions in a globalized, uncertain, and complex world, where changes often happen quickly and can affect widely with great damage. Unforeseen events can range from everyday life crises that affect individuals, to major extreme global and nationwide events. It can be a natural disaster, terrorist attacks, accidents, illness, sudden death, betrayal, cyber-attacks, acts of war, or a pandemic. Suddenly you are faced with something that is relatively surprising, unknown, unpredictable, and unlikely. With a collective term, we have called this "The Unforeseen". Traditional research has, however, paid relatively little attention to uncertainty and unpredictable conditions, including the particulate competence of the unforeseen, and how organizations can achieve degrees of resilience. Hence, the purpose of this thesis was to explore whether there are types of competence at the individual, social and organizational level that can enhance preparedness to handle such events. The ability to recognize, regulate and use emotions constructively, general self-efficacy, social support, and the ability to interact and act in dilemma situations based on concurrent learning, improvisation, and flexibility. This thesis shows that these qualities are the most important resilience competencies that professional experts, leaders, and organizations should develop and cultivate to promote the ability to face unforeseen events. General preparedness, basic capabilities, relevant emergency plans, planning processes, emergency exercises and training, and mental readiness are also essential. The thesis, however, shows that human, relational and social factors are of even greater importance when these events happen. This thesis draws on unique and extensive cross-sectoral and multidisciplinary professional experience from various organizational levels in handling some of the most challenging unforeseen events in our time. Methodologically, the thesis consisted of a quantitative phase followed by a qualitative phase. The results of the three datasets and the published articles have been presented at several recognized international conferences. An organization's ability to handle unforeseen events is developed through strategically managing human resources, and specific types of resilience competence in employees and leaders. This allows organizations, when aggregated at the organizational level, to respond in a resilient manner and remain sustainable, relevant, and flexible when the unforeseen inevitable occurs. Sammendrag Kompetanse for det uforutsette «Det kom ut av det blå ..., det var ikke den type hendelse du går rundt og forbereder deg på ..., så vi var helt uforberedt, det kom som lyn fra klar himmel». Vi blir alle utfordret av det uforutsette – når ting ikke blir som vi hadde forventet. Hvorfor lykkes noen bedre med å håndtere og tilpasse seg disse hendelsene enn andre? Hvordan kan vi, som samfunn, organisasjoner og ledere, forberede oss på det uforutsette – hendelsene og truslene som ligger i ytterkant eller utenfor eksisterende kunnskap? Dette er stadig viktigere spørsmål i en globalisert, usikker og kompleks verden, der endringer ofte skjer raskt og kan treffe bredt med stor skade. Uforutsette hendelser kan variere fra hverdagskriser som rammer enkeltpersoner, til store ekstreme globale og landsomfattende hendelser. Det kan være en naturkatastrofe, terrorangrep, ulykker, sykdom, brå død, svik, cyberangrep, krigshandlinger eller en pandemi. Plutselig står man overfor noe som er relativt overraskende, ukjent, lite forutsigbart og sannsynlig. Med et samlebegrep har vi kalt dette «Det uforutsette». Tradisjonell forskning har imidlertid lagt liten vekt på usikkerhet og uforutsigbare forhold, inkludert kompetanse for det uforutsette, og hvordan organisasjoner og ledere kan oppnå grader av motstandsdyktighet eller resiliens. Hensikten med avhandlingen var derfor å undersøke om det er typer kompetanse på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå som kan ha betydning for evnen til å håndtere slike hendelser. Evnen til å regulere og bruke emosjoner, mestringstro hos den enkelte, sosial støtte fra ledere og kolleger, pluss evnen til å samhandle og fatte beslutninger i dilemma-situasjoner basert på at man lærer underveis, kan improvisere, og er fleksibel. Avhandlingen viser at dette er de viktigste typene kompetanse profesjonelle eksperter, ledere og organisasjoner kan utvikle og dyrke for å være så godt rustet som mulig i møte med det uforutsette. Generell beredskap, herunder grunnleggende kapabiliteter og utstyr, anvendelige beredskapsplaner, beredskapsøvelser og samtrening, gode planprosesser og mental beredskap er også viktig. Samtidig viser avhandlingen at det er de menneskelige, relasjonelle og sosiale faktorene som har størst betydning når disse hendelsene faktisk skjer. Avhandlingen bygger på unik og omfattende tverrsektoriell og tverrfaglig profesjonell erfaring fra ulike organisasjonsnivå i håndteringen av noen av de mest utfordrende uforutsette hendelsene i vår tid. Metodisk bestod avhandlingen av en kvantitativ fase etterfulgt av en kvalitativ fase. Resultatene av de tre datasettene og de publiserte artiklene er også presentert på flere anerkjente internasjonale konferanser. Organisasjonens evne til å håndtere uforutsette hendelser utvikles gjennom strategisk ledelse av de menneskelige ressursene, herunder det å utvikle bestemte typer kompetanse hos sine ledere og ansatte. Dette gjør det mulig, når all kompetanse aggregeres på organisasjonsnivå, å svare på en motstandsdyktig måte og forbli funksjonsdyktig, relevant og fleksibel når det uforutsette unngåelig inntreffer.en_US
dc.language.isoengen_US
dc.publisherNTNUen_US
dc.relation.ispartofseriesDoctoral theses at NTNU;2022:236
dc.titleCompetence for the Unforeseen: The Importance of Individual, Social and Organizational Factorsen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Psychology: 260en_US
dc.description.localcodeDigital fulltext is not availableen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel