| dc.description.abstract | Uteskole som arbeidsmåte kan bidra til å skape motivasjon og variasjon for elevene. I tillegg er uteskole en god måte å jobbe med målene i læreplanen, både de overordnede målene og målene i hvert enkelt fag. Dybdelæring er et sentralt aspekt og mål i den nye læreplanen, som følge av Ludvigsen-utvalgets utredninger om hvilke kompetanser som er viktig for elever i fremtiden. Tidligere forskning på uteskole og dybdelæring hevder at uteskole ikke alltid fører til dybdelæring, og for at det skal bidra til dybdelæring, må det legges til rette ved bruk av for- og etterarbeid.
Derfor er hensikten med denne masteroppgaven å finne ut om uteskole på vinterstid kan føre til dybdelæring, om en legger til rette og planlegger med for- og etterarbeid. Uteskole på vinterstid kan være ekstra krevende i forbindelse med kulde og mye klær og utstyr for elevene. For å finne ut av det har jeg gjennomført et undervisningsopplegg i 5.-7. klasse om fugler på foringsplassen på vinterstid. Undervisningsopplegget ble gjennomført over tre økter, hvor en av de var forarbeid, en økt ute, og den siste økten var etterarbeid.
I etterkant av undervisningen ble det gjennomført gruppeintervju med elevene for å se om de hadde nådd noen kjennetegn på dybdelæring. Resultatene fra intervjuene viser at elevene nådde visse kjennetegn for dybdelæring, men i litt ulik grad. Av kjennetegnene elevene oppnådde var det at; elevene lagde forklaringer, reflekterte over egen læring, koblet ny og gammel kunnskap og så til en viss grad sammenhenger med andre fagområder og fag. I tillegg var det enkelte av elevene som reflekterte over egen læring på et metakognitivt plan. Dette viser at om en integrerer uteskole i klasseromsundervisningen og bruker tid på både for- og etterarbeid så kan uteskole føre til dybdelæring på vinterstid.
Siden undervisningsopplegget ble gjennomført på vinterstid og det var veldig kaldt ute er også motivasjon et sentralt aspekt. Resultatene fra intervjuene viser at selv om enkelte av elevene syns det var kaldt, syns de likevel det var morsomt og interessant. De fleste elevene trakk frem dette i intervjuene, og det kan indikere at elevene så en indre verdi i undervisningsopplegget og var indre motivert.
På grunn av tiden jeg hadde til rådighet for innsamling av data ble tidsaspektet i dybdelæring utelatt. Dette er sentralt i dybdelæring, i og med at det er en prosess og det utvikles over tid. Likevel indikerer resultatene funn på flere av kjennetegnene, og gir grunnlag for å kunne si at uteskole på vinterstid kan føre til en viss grad av dybdelæring. Feltet krever mer forskning og spesielt forskning som får med tidsaspektet ved dybdelæring og da også hele prosessen til elevene. | |
| dc.description.abstract | Organized outdoor teaching and learning can contribute to increased variation and motivation for the pupils and can also assist in reaching the curriculum goals of both the core curriculum and individual subjects. Based on the Ludvigsen committee’s studies on which competencies are important for pupils in the future, deep learning has become a key aspect and goal in the new curriculum. Previous research claims that outdoor teaching and learning do not always lead to deep learning, but to contribute to deep learning, it must be facilitated by pre- and post-work in the classroom.
Therefore, the purpose of this master’s thesis is to identify and discuss whether outdoor teaching and learning in winter can lead to deep learning, if pre- and post-work is facilitated and planned for. Outdoor teaching and learning in winter can also be extra demanding due to the cold weather and pupils’ extensive need for clothes and equipment. To conduct my study, I have completed three lessons in grades 5-7 about birds on the feeding ground in winter, where one of the lessons was pre-work, one outside teaching and learning, and the final was post-work in the classroom.
After the lessons, I conducted five group interviews with the pupils to discover whether they had developed any characteristics of deep learning. The results from the interviews show that the pupils developed certain characteristics for deep learning, but to slightly different extents. Characteristics the pupils achieved include: the pupils made explanations, reflected on their own learning, connected new and old knowledge, and saw, to a certain extent, a connection with other subject areas and subjects. In addition, some of the pupils reflected on their own learning on a metacognitive level. This shows that if one integrates outdoor teaching and learning in the classroom, and spends time on both pre- and post-work, outdoor teaching and learning can lead to deep learning in winter.
Motivation is also a key aspect, and because this study and the teaching lessons were carried out during the winter when it was very cold outside, pupils’ motivation could have been affected. However, the results from interviews show that even if some of the pupils thought it was cold, they still found the lessons fun and interesting. Most pupils highlighted this in the interviews, and it can show that they saw an inner value of the lessons and were internally motivated.
The aspect of time is central to deep learning, because it is a process that develops over a certain period. However, I had to omit this aspect in my study, because of the short timeframe I had available for data collection. Nevertheless, my results indicate a development of several characteristics of deep learning, and thus provide a basis for being able to say that outdoor teaching and learning in winter can lead to a certain degree of deep learning. | |
