| dc.description.abstract | Bakgrunn: to av tre barn med cerebral parese (CP) bruker ortoser for å støtte ankelleddet, forhindre sekundære skader og forbedre gangfunksjon. Selv om gangfunksjon er viktig kan målene med en ortose være utilstrekkelig for barn som ønsker å delta i aktivitet med venner. Per dags dato er det mangel på studier som evaluerer hvordan ortoser fungerer i forskjellige aktiviteter og om ortosene bidrar til eller hindrer barn i aktivitet og deltakelse. Derfor er forskningsspørsmålet til dette prosjektet: Hvordan opplever barn med CP bruk av ortoser i forskjellige aktiviteter og situasjoner?
Metode: dybdeintervju ble utført på åtte barn i alderen seks- til elleve år, med hemiplegisk CP (GMFCS I-II), bosatt i Norge, samt bruker ankel-fot ortose (AFO) (n=4) eller elektrisk ortose (n=4) på foten. I tillegg ble åtte foreldre intervjuet.
Funn: informantene opplevde ortosene som bidragsytere i aktiviteter der gangfunksjon er sentralt, som for eksempel på skolen og på gåtur, grunnet bedret gangfunksjon, balanse og energiforbruk (kroppslige funksjoner). På den andre siden opplevde noen informanter AFO som for stiv i noen aktiviteter og for synlig, som resulterer i mindre bruk av ortoser og dermed dårligere forutsetninger for å utøve samme aktiviteter som funksjonsfriske venner. Sammenlignet med AFO viste ikke elektrisk ortose de samme tendensene.
Konklusjon: ortoser ble opplevd som bidragsytere til økt aktivitet og deltakelse I aktiviteter som stiller krav til gangfunksjon, som et resultat av forbedret kroppslige funksjoner. Spesielt AFO ble opplevd som for stiv og for synlig, som fører til begrensninger i aktivitet- og deltakelses i aktiviteter med retningsforandringer samt sosiale situasjoner. Funn indikerer at barns forventninger og behov er vanskelig å oppnå med én ortose. Dette argumenterer for behovet av forskjellige ortoser til forskjellig bruk. | |
| dc.description.abstract | Background: two out of three children with cerebral palsy (CP) use orthoses to support the ankle joint, prevent secondary impairments, and improve gait function. Even though gait function is important, this may not be enough for children wanting to participate in activities with friends and peers. However, there is limited research on the functionality of the orthoses in different activities and if orthoses contribute to or inhibit activity and participation, which is essential for children’s well-being. Hence, this project aims to answer the research question: How do children with cerebral palsy (CP) experience the use of orthoses in different activities and social situations?
Methods: in-depth interviews were used to address the experienced use of orthoses among eight children diagnosed with hemiplegic CP GMFCS level I-II, six- to eleven years old, living in Norway, and using ankle-foot orthosis (AFO) (n=4) or electrical orthoses (n=4) for ankle stability. Additionally, one of the children’s parents was interviewed.
Findings: children experienced the orthoses as helpful in gait-related activities, such as school and hiking, due to improved gait function, balance, and energy efficiency. Furthermore, especially the AFOs were experienced as too stiff and too visible, resulting in decreased use of orthoses and poorer conditions to execute the same activities as friends and peers. However, this was not the case for children using electrical orthoses.
Conclusion: Orthoses were experienced as facilitators for activity and participation in gait-related activities due to improved bodily functions. However, AFOs are experienced to result in activity- and participation limitations in dynamic and social activities due to experienced stiffness and aesthetics. Findings indicate that children’s expectations are difficult to fulfil with just one orthosis. Suggesting there is a need for different orthoses in different situations. | |
