Likhet eller integrering?
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3015525Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Tidligere forskning viser at flerkulturelle elever opplever utfordringer i skolehverdagen. Likevel er det ikke alle utfordringene som er like eksplisitte utad som de kanskje burde være. Denne studien retter derfor fokus på inkludering blant flerkulturelle elever i ungdomsskolen med vekt på relasjoner. Problemstillingen er som følger: Hvordan opplever flerkulturelle elever inkludering i ungdomsskolen med utgangspunkt i relasjon til lærer og medelever i skolehverdagen? For å besvare problemstillingen baserer oppgaven seg på en kvalitativ studie med intervju av sju flerkulturelle elever på to ulike ungdomsskoler i aldersgruppen 15-17 år. Fire jenter og tre gutter deltok i studien. Alle elevene går i vanlige klasser. I oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell som et helhetlig teoretisk perspektiv på hvordan de ulike miljøene deltakerne er en del av, påvirker dem som individ. Samtidig blir teorier knyttet til relasjonsbygging, språk, flerkulturell pedagogikk og likhetsprinsippet rådende for å kunne drøfte sentrale element i møte med inkluderingsbegrepet i skolen.
Funn som skilte seg ut i studien er som følger: gode lærer- elev relasjoner, gode oppfatninger av medlever, liten opplevelse av annerledeshet og liten opplevelse av vanskeligheter ved å tilhøre to ulike kulturer. Det er vesentlig å presisere at flere av disse funnene skiller seg fra tidligere forskning. Ved å se disse funnene opp mot relevant teori og tidligere forskning, ser vi blant annet hvordan likhetsprinsippet kan påvirke elevenes væremåte og opplevelse av inkludering i skolehverdagen. En avsluttende kommentar retter fokus på sammenhengen mellom følelse av annerledeshet og hvilke klasser man går i. Det virker som at deltakere i denne studien opplever mindre følelse av annerledeshet i skolen, sammenlignet med tidligere forskning som har deltakere som går i minoritetsklasser og vanlige klasser samtidig. Selv om deltakerne i denne studien opplever lite vanskeligheter med å tilhøre ulike kulturer, og opplever liten grad annerledeshet, ser vi likevel mangel på en flerkulturell pedagogikk i skolen. Å rette større fokus på en flerkulturell pedagogikk er derfor er en sterk anbefaling for å skape større rom for mangfold og tilhørighet i klassefelleskapet. Resent research shows how multicultural students experiences challenges in everyday life at school. However, the challenges are perhaps not as explicit as they should have been. In this study I want to examine how inclusion is experienced among multicultural students in upper secondary school, with an emphasis on relations. The thesis question is as follows: How does multicultural students experience inclusion in upper secondary school based on relations with teachers and fellow student? To answer the research question at hand, the thesis is based on a qualitative study including interviews with seven multicultural students on two different schools, with an age between 15-17 years. Four girls and three boys participated in this study. All the students go to mainstream classes. The theoretical perspective in this paper is based on Bronfenbrenners ecological system theory who focuses on how the different environments the participants is a part of, is affecting them as individuals. At the same time, the paper includes theories surrounding relationship building, language, multicultural education and the consept “sameness”. These topics is crucial to discuss central elements regarded the concept of inclusion in everyday school life.
Central findings are as follows: good teacher- student relationship, good perception of other classmates, minor experience of feeling different and minor experience of challenges on the basis of belonging to different cultures. It is important to clarify that several of these findings differ from previous research. By putting these findings up against relevant theories and earlier research, we can see how the concept of “sameness,” can affect the student’s behaviour and the experience of inclusion. A final statement highlights the coherence between the experience of being different and which class students go to. It seems that the participants in this study experience less feelings of being different, in comparison to earlier research who has participants that goes to minority classes and mainstream classes simultaneously. Even though the participants in this study experience a minor experience of feeling different, we still see a lack of emphasis towards multicultural education in school. To emphasize a multicultural education in school is therefore a recommendation to create an environment filled with much more diversity and a bigger sense of belonging to the community.