Forebygging av skjevutvikling hos barn som ikke mottar tilstrekkelig omsorg

Abstract

Hensikten med denne oppgaven er å se nærmere på hvordan skjevutvikling kan forekomme hos barn med omsorgspersoner uten tilstrekkelig omsorgskompetanse, og videre hvordan dette kan forebygges, sett fra et barnevernpedagogisk perspektiv. Jeg skal i den forbindelse redegjøre for det utviklingspsykologiske perspektivet, risiko- og beskyttelsesfaktorer, resiliens og Bowlbys tilknytningsteori. Jeg skal også ta for meg problemstillingen i lys av den nye barnevernsreformen som trådte i kraft i 2022. Oppgaven tar utgangspunkt i litteraturstudie som metode, og bygger på relevant litteratur og forskning innenfor utviklingspsykologi og barnevernsfeltet. Problemstillingen som belyses i oppgaven er: Hvordan kan skjevutvikling forebygges hos barn der omsorgspersoner ikke har tilstrekkelig omsorgskompetanse? Gjeldende lovverk og forskning gir en tydelig indikasjon på at forebygging og tidlig innsats hos barn og unge i risiko er vesentlig for å unngå at eventuelle vansker og utfordringer oppstår. Når krenkede barn blir oversett og ikke får vokse opp under trygg og god nok omsorg, kan dette medføre at vanskene vokser seg så store at de vil trenge omfattende hjelp senere i livet og som voksne. Forebygging er da også et sentralt fokus innenfor barnevernsarbeid, da det er barneverntjenesten som hovedsakelig kommer i kontakt med de vanskeligstilte barna og deres familier. Hvilke faktorer i barns oppvekstmiljø påvirker dette, og kan forårsake skjevutvikling, og hvordan kan dette forebygges?

The purpose of this thesis is to take a closer look at how one can prevent negative development occurring in children with caregivers who do not have sufficient care competence, seen from a child welfare worker perspective. In that regard I am going to explain the developmental phycological perspective, factors of risk and protections, resilience, and Bowlby’s attachment theory. I will also address the issue in the light of the new child welfare reform that came into effect in 2022. The thesis is based on a literature study as a method and is based on relevant literature and research in developmental psychology and the field of child welfare. The problem that is highlighted in the thesis is: How can negative development be prevented for children where caregivers do not have sufficient care competence? Current legislation and research provide a clear indication that prevention and early intervention for children at risk is essential to prevent difficulties from occurring. When neglected children are ignored and prevented from growing up under safe and sufficient care surroundings, this may lead to difficulties becoming so severe that they will need comprehensive help later in life, and as adults. Prevention is also a current focus within child welfare work, as it is the child welfare service that mainly encounters the children at risk and their families. What factors in children’s daily environment affect this, and can cause negative development, and how can this be prevented?