| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven har tatt for seg brannsikkerhet ved bruk av behandlet trekledning på norske fasader. I Norge er trekledning den klart dominerende typen utvendig fasademateriale til trehus, og de fleste trekledninger behandles for å forbedre holdbarheten. Etter et tilsyn av DiBK i løpet av 2019 og 2020 ble det avdekket at flere produsenter ikke var klar over at EU stiller krav om testing av brannegenskaper for behandlet trekledning. De klassifiserte derfor brannegenskaper for produkter av behandlet trekledning uten nødvendig testing. Tilsynet førte til branntesting av flere produkter av behandlet trekledning, og resultatene viste at flere treprodukter med vanlige behandlinger ikke oppnådde tilfredsstillende brannklassifisering i henhold til regelverket. Et nytt materiale av behandlet trekledning fikk stor oppmerksomhet etter en brann utenfor Bergen i august 2021. Brannen hadde en uvanlig rask brannspredning og bygget sto ikke til å redde. Bygget hadde balkonger som var konstruert i tre og kledd med Kebonykledning, og det ble stilt spørsmål ved om kledningen kunne være en årsak til at brannen ble så kraftig.
Dette har ført til stor usikkerhet rundt bruken av behandlet trekledning. Denne masteroppgaven sikter på å svare på problemstillingen «utgjør bruk av behandlet trekledning på norske fasader en uakseptabel brannrisiko?». For å svare på dette er det gjennomført et informasjons- og litteraturstudie rundt antennelses- og brannegenskaper for trevirke, og det er gjennomført branntesting i henhold til ISO 5660-1 (konkalorimeter) av ti og to år gammel Kebonykledning og ubehandlet furukledning.
Det er undersøkt om behandlet trekledning har dårligere brannegenskaper enn ubehandlet trekledning med hensyn til antennelse og varmeavgivelse. Branntestingen avdekket at Kebonykledningene hadde dårligere motstand mot å antennes ved eksponering for en ekstern varmefluks enn det ubehandlet furukledning hadde. En predikert brannklassifisering ble også beregnet, og her oppnådde Kebonykledningene en bedre klassifisering enn ubehandlet furukledning. Varmeavgivelseshastigheten ansees som den viktigste variabelen for å vurdere produkters brennbarhet og brannfare, og to år gammel Kebonykledning hadde betydelig høyere og raskere varmeavgivelse enn de to andre materialene.
Det er videre sett på hvordan treets fuktinnhold påvirker antenneligheten og brannegenskapene. Resultatene fra branntestingen viste at treets fuktinnhold påvirket ulike brannegenskaper i varierende grad. Det tørre materialet var lettere å antenne og hadde en raskere og kraftigere varmeutvikling. Andre egenskaper ble ikke påvirket i nevneverdig grad av fuktinnholdet, som total varmeavgivelse, totalt massetap og predikert brannklassifisering. Det tørre materialet i testingen hadde et fuktinnhold på rundt 3 %, noe som er svært tørt. Trekledning i et nordisk klima vil sjeldent få et så lavt fuktinnhold, og dermed vil fuktinnholdet i trekledningen på et reelt byggverk i Norge trolig være av mindre betydning.
Det er også vurdert om kritisk fluks for antennelse er et godt kriterium for trekledningers brannegenskaper. Kritisk fluks for antennelse sier noe om hvor lett materialet antenner ved eksponering for en ekstern varmefluks, men det sier ikke noe om hvordan materialet oppfører seg etter antennelse. Egenskaper som varmeavgivelse, brannutbredelse og produksjon av brennende dråper eller partikler vil være vel så viktig ved vurdering av trekledningers brannegenskaper. Likevel vil kritisk fluks være nyttig ved vurdering av risiko for brannspredning mellom byggverk. Dette fører til at kritisk fluks for antennelse ikke vil være et godt kriterium alene for å vurdere trekledningers brannegenskaper, men det vil være nyttig å bruke i kombinasjon med andre kriterier for egenskaper ved brannpåvirkning. | |
| dc.description.abstract | This master's thesis has dealt with fire safety issues regarding the use of treated wood cladding on facades in Norway. Wood cladding is the clearly dominant type of exterior facade material for wooden houses in Norway, and most wood claddings are treated to improve their durability. Following an audit by DiBK during 2019 and 2020, it was revealed that several manufacturers were not aware that the EU requires testing of fire properties for treated wood claddings. Fire properties for multiple treated wood cladding products were classified without the required testing. The audit led to fire testing of several products of treated wood cladding which revealed that several wood products with common wood treatments did not achieve an adequate fire classification in accordance with the regulations. A new material of treated wood cladding received much attention after a fire in an apartment block in Bergen in August 2021. The fire had an unusually rapid fire spread. The building had balconies constructed of wood, and the cladding used on the balconies was Kebony cladding. It was later questioned whether the cladding could be a reason for the unusually rapid fire development.
This has led to great uncertainty regarding the use of treated wood cladding. This thesis aims to answer the question «does the use of treated wood cladding on Norwegian facades constitute an unacceptable fire risk?». To do so, an information and literature study has been carried out on ignition and fire properties of wood, and fire testing has been carried out in accordance with ISO 5660-1 (cone calorimeter) of Kebony cladding, aged ten and two years, and of untreated pine cladding.
It was investigated whether treated wood cladding has poorer fire properties than un-treated wood cladding with regard to ignition and heat release. The fire testing revealed that the Kebony claddings had poorer ignition resistance when exposed to an external heat flux than the untreated pine cladding. A predicted fire classification was also calculated, and the Kebony cladding achieved a better classification than untreated pine cladding. However, the heat release rate is considered the most important variable for assessing the fire hazard of products. Kebony cladding, aged two years, had significantly higher and faster heat release than the other two materials.
Furthermore, it was studied how the moisture content of wood affects the flammability and fire properties. The results revealed that the moisture content of the wood affected different fire properties to varying degrees. The dry material was easier to ignite and had a more rapid and powerful heat release. Other properties were not significantly affected by the moisture content, such as total heat release, total mass loss and predicted fire classification. The dry material had a moisture content of approximately 3 %, which is very dry. Wood cladding in a Nordic climate will rarely have such a low moisture content, and thus moisture content of wood cladding on buildings in Norway will probably be of less importance.
It was also assessed whether critical heat flux for ignition is a good criterion for fire properties of wood cladding. Critical heat flux indicates how easily the material ignites when exposed to an external heat flux, but it does not tell how the material reacts after ignition. Properties such as heat release, fire spread and production of burning droplets will be just as important when assessing the fire properties of wood cladding. Still, critical heat flux can be useful when assessing the risk of fire spread to adjacent buildings. Therefore, critical heat flux for ignition will not be a good criterion alone for assessing fire properties of wood cladding, but it will be useful to use in combination with other criteria for reaction to fire properties. | |
