«Hva er det for et sted jeg er kommet til?» ‒ Om en stedsbasert tilnærming til litteraturen, med utgangspunkt i Astrid Lindgrens Sunnaneng

Abstract

Denne oppgaven handler om hvordan man kan arbeide med litteratur med utgangspunkt i sted i barneskolen. Ved en slik tilnærming, trenger man både tekster der sted spiller en viktig rolle, og arbeidsmåter man kan bruke i undervisninga. Jeg gjør derfor en litterær analyse, der jeg undersøker hvordan sted skapes i en skjønnlitterær tekst, nærmere bestemt Astrid Lindgrens fortelling Sunnaneng (2013). I forbindelse med prosjektet, gjennomførte jeg også et opplegg i en klasse på 4. trinn, der vi leste fortellinga, og elevene etterpå lagde kart eller tegninger av stedene i teksten. I oppgaven analyserer jeg også et utvalg av disse visualiseringene av stedene, og undersøker hvordan stedene skapes i dem. De to analysedelene ses i sammenheng, for å diskutere muligheter og begrensninger ved denne innfallsvinkelen til litteraturarbeidet i skolen.

Den teoretiske tilnærminga, baserer seg på teori fra ulike vitenskapelige felt. Fra litteraturvitenskapen tar jeg utgangspunkt i konsepter knytta til sted i litteraturen. Nærmere bestemt bruker jeg konseptet om projiserte steder fra Barbara Piatti (2017), og Mikhail M. Bakhtins (1981) begrep om kronotoper. Jeg baserer meg også på multimodalitetsteori, samt leserorientert litteraturteori, for å analysere elevenes kart og tegninger. Jeg tar også utgangspunkt i en forståelse av sted, basert på teori fra humangeografene Tim Cresswell (2014) og Yi-Fu Tuan (1977, 1990).

Blant hovedfunnene i oppgaven, er hvordan stedene skapes på varierte måter i både fortellinga, og elevenes kart og tegninger. De fysiske omgivelsene, praksiser ved stedene og stedenes rolle ved utviklinga i fortellinga, uttrykkes i begge uttrykksformene. Begge skaper også en atmosfære knytta til stedene. Stedene skapes også på ulik måte i fortellinga og elevenes visualiseringer. Det er spesielt tydelig hvordan opplevelsen av sted gjennom sanseinntrykk, kommer tydeligere fram i teksten enn på kartene og tegningene. På enkelte av visualiseringene, kan stedsskapinga ses på som bidrag til å framheve flere sentrale sider ved denne teksten, som litterære virkemidler og viktige, strukturerende steder i handlinga. Arbeidsmåten kan likevel ha vært begrensende, når det kommer til å uttrykke tolkninger rundt tvetydigheten ved enkelte steder i denne teksten.

This thesis is about how a place-based approach to literature, can be used as a part of the literature classes in school. In this approach, it is necessary to have both texts where place is an important part of the text, as well as activities to use in the classroom. Based on this, I do a literary analysis of how place works in a literary text; Sunnaneng by Astrid Lindgren (2013). I also did some activities in a 4th grade class, where we read the text, before the students made maps or drawings of the places in the text. In this thesis, I analyse some of these visualizations, to examine how they portray places from the text. I see the two analyses in comparison to each other, to discuss possibilities and limitations in this approach to literary texts.

The theoretical perspectives are based on theory from different fields. From literary theory I use terms connected to literature and place. I use the concept of projected places in literature from Barbara Piatti (2017), and Mikhail M. Bakhtin’s (1981) theory of chronotopes in literature. I also use theory on multimodality and reader-oriented literature theory, to analyse the maps and drawings made by the students. I base my understanding of place on the human geographers Tim Cresswell (2014) and Yi-fu Tuan (1977, 1990).

The main findings are that place is created in various ways in both the literary text, and the students maps and drawings. The physical environment, practices connected to the places and the role some places play in the development of the plot, are expressed in both forms of expression. Both also create an atmosphere connected to the places. The places are also portrayed in different ways in the two forms of expression. This is especially apparent in how the experience of places through senses, are more apparent in the literary text than in the visualizations. On some of the maps and drawings, the creation of place can be viewed to contribute to emphasize some important parts of the text, like contrasting places and structuring places in the plot. Still, the activity can have been limiting, in the sense that it can be difficult to express interpretations regarding the ambiguity of some places in the text through maps and drawings.